treplussto.blogg.no

0

"Men er de snille da?"

  • Publisert 07.10.2017 klokka 09:32
  • Kategori: Familieliv

Det er et sprsml jeg fr nesten hver eneste gang jeg er utenfor dren med tvillingene. Jeg vet at de som spr om dette ikke mener det i ordets rettmessige betydning, men jeg kjenner allikevel p en liten oppgitthet hver gang sprsmlet blir stilt.

Alle barn er snille. Ingen er fdt onde. De mener ikke noe vondt nr de vekker oss midt p natten. De er ikke sm terrorister som ligger i sengene sine og konspirerer for klekke ut den jvligste mten vekke opp mor og far p (selv om det kan fles snn til tider) Nr de tar tak i skjea og kliner grten utover hele ansiktet og p de rene klrne sine mener de heller ikke noe vondt. De vet ikke at de med det er med p sette rekord over hvor full en skittentyskurv kan bli. De ser ikke frustrasjonen bak de flsete smilene til foreldrene hver gang de drar duken ned fra bordet s stearinen fra telysestaken fyker vegg i mellom. De skjnner heller ikke hvor stress det er skifte hundrrten bsjebleier i dgnet, noen midt p natten, og de eier ikke forstelse for at mamma og pappa trenger alenetid p kvelden.

Vi er deres nr. 1 personer. Deres favoritter. Hele dagen deres gr ut p blidgjre oss og p prve f vr oppmerksomhet. Nr de grter midt p natten vet de ikke at de vekker oss. De vil bare vite at vi fortsatt er der. Er det s rart da? De er bittesm mennesker som blir lagt i det som minner mer om et fengsel enn en seng, p et mrkt, litt kaldt rom helt alene. Og der skal de vre, helt uten favorittpersonen i mange, lange timer. For ikke snakke om hva de er vant til! De er vant til ligge inni mammaen sin! Ikke opp, ikke ved siden av, ikke inntil, men inni! Ikke rart de trenger bekreftelse p at vi fortsatt passer p dem! Nr de griser med maten og smiler bredt er det bare fordi de prver f oss til smile og le. Eller fordi de er lei. De vet heller ikke bedre. Alt er nytt og alt m lres. Alenetid eller voksentid, som vi kaller det, har de heller ikke noe forstelse for. De vil jo bare vre sammen med oss! Favorittene!

Kanskje dette er en mager trst nr du str midt opp i det hele med unger som aldri sover, ikke spiser og porsjonerer ut dritten sin snn at du fler at det eneste du gjr er vaske og skifte. Eller nr du ligger der med en nyfdt baby som ikke sover andre steder enn p mammas bryst, og som skriker bare noen andre s mye som ser p den. Kanskje har du barn som kun vil sove inne hos mamma og pappa. Det har vi hatt, og det er s slitsomt til tider! Men vet du hva?  Snart vil de ikke det lenger. Ettersom rene gr vil de lsrive seg mer og mer fra oss. Noen andre kommer til bli nr. 1 personen og de fr sine egne favorittpersoner som ikke er meg eller deg. For min del akter jeg vre mine barns favorittperson s lenge jeg fr lov! 

S til sprsmlet om de er snille. Ja, det er de. De er faktisk godheten selv. 

4

Starte opp igjen?

  • Publisert 06.10.2017 klokka 14:42
  • Kategori: Blogg

Nei! Eller... Jo. Eller... Nja. Kanskje. Snn har tankerekka vrt det siste ret. Jeg vil gjerne skrive og formidle, men s har forventningsnivet til meg selv bare skutt i vret, og det har kommet s mange nye problemstillinger i hodet p meg. Jeg vil for eksempel ikke involvere og eksponere barna mine s mye mer. Ogs har jeg Tvillingmafiaen (snapchatkanal) som tar opp mye tid. Ogs er det faktisk ikke barebare vre hjemme med to ettringer heller! Og jeg vil gjerne vre 100% sikker p at jeg orker og nsker blogge igjen. Mye tenke p, med andre ord.

Men! S gir det meg jo noe (mye) skrive da. Det er gy! Og er ikke det nok da, snn egentlig? Jeg har kommet frem til at svaret er "ja". Det er nok! 

S velkommen til den frste dagen i det nye blogglivet mitt! Det blir nok mye av det samme minus graviditet og svangerskap (der er krana stengt), namedropping av unger og bilder av uskyldige barnefjes. Jeg skylder de mer enn brette livet deres ut p internett. Det er jo tross alt ikke deres feil at mamma vil skrive blogg. Jeg hper denne bloggen utvikler seg i den retningen det i utgangspunktet var tenkt. Et sted for skriveglede, humor og inspirasjon i en hektisk hverdag. Kanskje en blogg mange kan kjenne seg igjen i hvor ikke alt trenger vre s perfekt. For er det noe livet sjeldent blir s er det perfekt!

Jeg har mange spennende nyheter dele med dere, men jeg tenker jeg skal porsjonere det ut litt. Mye gy som skjer p Tvillingmafiaen ogs. En snapblogg jeg er fast medlem i. Hvis du ikke gjr det allerede s legg oss til da vel! 

Gleder meg til g helhjertet inn i bloggverden igjen. Jeg har virkelig savnet det. Dette blir s gy!

Snakkes snart :)

0

Turmat for store og sm.

  • Publisert 09.07.2017 klokka 09:02
  • Kategori: Mat


 


Det er ferie og for mange betyr det utflukter bde i naturen og til diverse ferieparker og severdigheter. Vi har 5 barn og vi liker ta de med p ting, men det sier seg selv at med 7 munner og mette blir det fort kostbart farte rundt, og vi vil heller bruke penger p enda flere opplevelser enn p maten de tilbyr. Dessuten er maten p slike steder ofte av drlig kvalitet, og det har som regel endt i skuffelse nr vi en sjelden gang har kjpt mat ute.

De siste rene har vi blitt flinkere og flinkere til smre med oss niste, og da snakker vi ikke om den tradisjonelle matpakka. For hvem er det egentlig som vil ha brdskive med svett gulost og dvask skinke nr man er p tur? Ikke jeg i alle fall, og jeg serverer ikke barna mine mat jeg ikke spiser selv. 

I gr var vi p Langedrag Naturpark. Da lagde jeg wraps med skinke, ost og kesam, og det var en skikkelig innertier. Sunt (det er vi egentlig ikke kjempe opptatt av nr vi er p tur) godt og mettende. Jeg lagde 4 store tortillas og det ble mye mat! Her er oppskriften.

 

Wraps med ost, skinke og kesam.

Ingredienser:

  •  4 store tortillas av den typen du selv nsker
  • Finsnittet salat 
  • Spinat
  • 1 paprika i tynne strimler
  • Fersk sitronsaft
  • Ost
  • Skinke
  • Kesam/mager kesam

Bre kesam utover tortillaene. Legg p et lag med skinke s det dekker bort i mot hele tortillaen. Dekk med finsnittet salat. Legg deretter p paprika, ost og spinat og press til slutt fersk sitron over det hele. Rull tortillaene sammen og skjr de slik at de fr en skr og en rett side. Og med det har du perfekt turmat for hele familien! 

Hper det smaker :)

4

Svindel og bedrag

  • Publisert 21.11.2016 klokka 10:27
  • Kategori: Tvillingene


Du har sikkert lest om de i media. De som svindler til seg penger gjennom internett og sosialemedier. De som utnytter folks godhet og empati kun for berike seg selv. Ikke fordi de trenger det, men fordi de er griske og egoistiske. 

Jeg har lest om mange slike saker, men jeg trodde aldri det ville ramme meg. Hadde det ikke vrt for plattformen dette skjedde p hadde jeg aldri latt meg lure p den mten heller. Jeg var ikke en av de som ga penger, men jeg er grunnlegger og admin i gruppen dette skjedde p, derfor tar jeg det hele svrt alvorlig og personlig. 

I tidligere innlegg har jeg nevnt at jeg opprettet en termingruppe for de som venter tvillinger i 2016 ganske umiddelbart etter at jeg fant ut at jeg selv var gravid med to. Da var vi tre medlemmer. N er vi over 400 medlemmer og gruppen har vokst til bli en intim og aktiv gruppe, med stor takhyde og svrt lite problemer hva krangling og ubehageligheter gjelder, noe som lett kan oppst nr s mange damer samles p et felles forum. Det har vrt svrt lite henge fingrene i for meg og mine medadmins, noe jeg har vrt takknemlig og stolt over. Selvflgelig kunne ikke det vare. Noen rtne epler m man regne med med over 400 medlemmer, men jeg hadde ikke sett for meg at det kunne g s galt som dette.

For drye tre uker siden mottok vi en henvendelse fra et medlem som nsket vre anonym. Hun slet med f endene til mtes og ville at vi skulle poste et innlegg om det for henne. Kort tid etter innlegget ble postet dukket det opp sprsml om vi ikke skulle vippse over noen hundrelapper slik at familien i alle fall hadde til mat p bordet. Dette hres sikkert naivt ut for enkelte, men dere m ha i bakhodet at vi er veldig knyttet til hverandre inne p denne gruppen. Vi har gtt gjennom vr livs prvelse sammen, en tvillinggraviditet. Vi har fulgt hverandre gjennom svnlse netter, ammetrbbel, prematurfdsler, og andre oppturer og nedturer. Til og med de kvinnene som mistet en eller begge tvillingene sine fortsetter vre medlemmer p siden vr! Selv om det m gjre ufattelig vondt til tider er samholdet i gruppen viktigere for dem. Bare det sier sitt om hvor god denne gruppen er. 

S da er det kanskje ikke s rart at medlemmene der inne ville verne om den stakkars tvillingmoren som mtte synke s dypt som sprre etter hjelp fra ukjente mennesker. Hundrelapper ble fort til tusenlapper, og til sammen vippset vi over i overkant av 6000 kroner. Det er masse penger! Det burde holde til mat og vel s det i lang tid, tenker jeg. I alle fall til neste lnning kommer. Men det gjorde det ikke...

Noen uker senere dukket det nemlig opp en ny melding fra samme person. Denne gangen brydde hun seg ikke om vre anonym. Hun trengte penger til diesel. Hun hadde kjrt bilen helt tom for drivstoff og sto p en bensinstasjon (lucky her) uten mulighet til komme seg videre. P ny begynte folk vippse over penger, men n begynte ogs vi admins og bli litt mistenksomme. Vi s ogs at hun hadde postet innlegget p flere sider. Der hadde hun til og med ftt tips om at bensinstasjonen kunne sende faktura, noe de gjr i spesielle tilfeller. Men det var denne bensinstasjonen tydeligvis den eneste i landet som ikke gjorde. Ogs der vippset folk henne penger. Vi slettet innlegget hennes inne p vr side, og ble enige om ta kontakt med vedkommende for komme til bunns i saken. Etter vr mening burde de 6000,- hun fikk for under tre uker siden holde til drivstoff ogs. Men s ble det helg, og vi lot saken bero litt. 

S p lrdag poster samme person en link til en finnannonse inne p siden vr. En annonse om en tvillingmor fra samme fylke som henne selv som trengte penger til jul. De hadde verken penger til mat, julegaver eller feiring. Da var det nok. Vi tok kontakt med vedkommende og spurte henne rett ut om det var hennes annonse, noe hun selvflgelig nektet for, selv om likheter i bde skrivemte og beskrivelse fortalte oss neo annet. Vi konfronterte henne videre med hvorfor hun ikke hadde satt av penger til drivstoff da hun fikk over 6000 kroner av oss bare tre uker i forveien. Til det svarte hun at hun hadde satt pengene inn p en sperret sparekonto til barna som det var umulig for henne ta ut penger fra. Det er jo helt utrolig! Personlig tror jeg ikke p det et sekund. Det luktet svindel i lange baner. I stedet for vise takknemlighet og ydmykhet for at hun hadde ftt spass mye penger fra gruppen gikk hun rett i forsvarsmodus og sle sint og irritert. Hennes situasjon hadde dessuten lst seg s de trengte ikke penger lenger. 

Da fikk jeg nok og postet et innlegg om dette p siden vr. Vi ville vente med blokkere henne til hun hadde lest innlegget for se reaksjonen hennes. To minutter etter innlegget var postet hadde hun slettet seg selv fra gruppa. Det samme hadde hun gjort i den andre gruppen som er for alle tvillingmdre. N har hun selvsagt ogs blokkert oss i admin. s vi har ikke mulighet til f kontakt med henne lenger.

Jeg kan ikke en gang begynne forklare hvor frekt og usympatisk dette er. Vi er alle i en srbar posisjon der inne. Alle har vi blitt mdre til to med alt det innebrer av daglige og konomiske utfordringer. Allikevel valget en god gjeng gi av det lille de har for bist en medtvillingmor. Hun utnyttet godheten og hjerterommet i gruppen, og det gjr meg s forbannet at jeg har ikke ord.

N har vi i admin blitt enige om anmelde saken p vegne av alle som donerte penger til henne. Hvis det er snn at dette var et engangstilfelle og hun faktisk trengte pengene vil politiet henlegge saken uansett. Noe jeg tviler sterk p at det er. Mest sannsynlig vil saken bare ligge og stve ned p en skrivepult p et av landets politikammer, men da har vi i alle fall gjort vrt for at andre ikke skal bli utsatt for det samme av dette mennesket. 

S til alle dere gode, snille og gavmilde mennesker der ute. Vr varsomme med midlene deres. En svindler har mange ansikter. Ikke la dere lure! Gi heller pengene dere mtte ha til over til velmenende og reelle organisasjoner som jobber mot et ml. To av mine favoritter er krikens bymisjon og norsk luftambulanse, som gjr en fantastisk innsats for trengende ret rundt. Dere kan trykke p linkene for komme til deres offisielle hjemmesider. 

Merry fu****ing Christmas, liksom! 

 

     

1

Chili con carne til de minste

  • Publisert 18.11.2016 klokka 09:56
  • Kategori: Barnemat


Det er et stort sprsml for mange. Hva serverer vi de aller minste? Jeg lager nesten all babymat fra bunnen av. Mest fordi jeg liker vite hva de sm fr i seg, men ogs fordi det er konomisk riktig for oss med tvillinger. Det er det ogs i aller hyeste grad for de med en baby, men jeg skal vre rlig innrmme at jeg ikke har vrt fult s flink til det med de to eldste. Men ta et enkelt regnestykke da. Et middagsglass koster rundt 20,-. S skal de ha frukt/smoothie, det blir ca 15,- hver dag hvis du kjper ferdigpakkene. Grt blir rundt 10,- hver dag. For to babyer er vi da oppe i 80,- dagen. Ganger du dette med 7, som i 7 dager i uken blir det 560,- og ganger du det igjen med 4 er du opp i 2240,- i mneden. Da har jeg ikke iberegnet morsmelkerstatning, for de av oss som bruker det. Jeg synes det er ganske mye penger for mat som ikke smaker noe. Ferdigglass er helt topp nr man er ute p noe eller ting p g litt kjapt, men de kan ikke akkurat skryte p seg at de er veldig smaksrike. Det smaker stort sett det samme av alle glassene. Noe srlig tyggetrening fr de sm heller ikke da konsistensen nesten er lik flytende, med unntak av noen f ihjelkokte spagettibiter her og der.

Det er ikke all hjemmelaget barnemat som er billig lage. Jeg har fokus p gode rvarer nr jeg lager mat til de sm, noe som trekker prisen litt opp. Stort sett gir jeg mine barn det samme som vi andre spiser, s lenge maten ikke er proppfull av sukker eller salt. Jeg har sluttet salte maten jeg lager, s fr vi heller salte etter smak selv, hvis vi fler at det er ndvendig. Men av og til lager jeg opp noen porsjoner med egen mat til de sm som jeg putter i fryseren. Jeg synes det er kjekt ha til en lat dag eller hvis vi for eksempel skal bort en helg. Da er det bare ta ut riktig antall glass fra fryseren og putte de rett i kjleskapet nr vi kommer frem, ogs fr de sm god mat selv om vi er p tur.

Her om dagen lagde jeg en stor panne med Chili con carne til tvillingene. Det var stor suksess, s jeg tenkte jeg ville dele oppskriften med dere!

Chili con carne

  • Olivenolje
  • 200 g karbonadedeig eller kjttdeig uten salt
  • 1 gul lk (rdlk gr ogs hvis du ikke har gul lk), finhakket
  • 1 fedd hvitlk, knust eller finhakket
  • 1/2 rd chili
  • 200 g hakkede, hermetiske tomater
  • 200 g kidneybnner
  • 200 g hvite bnner
  • 1 ss tomatpure
  • 1 ts paprikapulver

Stek kjttdeigen i to omganger p middels varme i en stekepanne. Ha alt over i pannen og tilsett lk, hvitlk og chili. Stek det videre i 2-3 minutter eller til lken blir blank og myk. Tilsett resten av ingrediensene og rr godt. La det smkoke i 30-40 minutter. Skal du servere med en gang kan du n koke en porsjon med ris av nsket merke. Jeg bruker villris til de minste her i huset. Smak evt til med pepper, paprikapulver og chilipulver. Mos til nsket konsistens. Jeg brukte litt av kokevannet fra risen til justere konsistensen.

Mine babyer er 9 mneder, men denne oppskriften passer fra ca 7 mneder. Du kan gjerne doble oppskriften hvis du vil lage litt mer nr du frst er i gang. Da ville jeg hatt det over i en kjele n du har opp i de vrige ingrediensene og latt det smkoke der. 

S enkelt kan det gjres :)

2

Verdens prematurdag

  • Publisert 17.11.2016 klokka 10:02
  • Kategori: Merkedager

 

 

"Noen av de strste miraklene i verden er ganske sm"

S var det den dagen igjen. En dag jeg aldri har visst om fr jeg ble gravid med tvillingene. En dag jeg gjennom store deler av svangerskapet gikk i frykt for at skulle ende opp som en stor markering for meg og min familie. Verdens prematurdag. I dag feirer vi de aller minste av oss. De som kommer for tidlig til denne jord. De sm underverkene som klarer seg gjennom det som er den tffeste starten p et lite liv, og alle de sm miraklene som kommer stille til verden som flge av prematur fdsel eller av ulike grunner ikke klarer  kjempe seg store og sterke nok til leve videre sammen med oss.

Som tvillingmor har jeg vrt vitne til alle disse ulike scenarioene. Da jeg fant ut at jeg var gravid med tvillinger opprettet jeg en termingruppe for de som ventet tvillinger i 2016. Jeg hadde ingen visjoner eller baktanker annet enn kanskje komme i kontakt med noen som var i samme situasjon som meg. Lite visste jeg da om at denne gruppen skulle vre med forme meg som mor. At den skulle definere store deler av livet mitt, og gi meg svar p mer enn jeg visste at jeg lurte p. Jeg har fulgt mange kvinner gjennom denne gruppen. Jeg har ftt innblikk i situasjoner jeg ikke tidligere har hatt kjennskap til. De fleste med en lykkelig slutt, men noen s hjerteskjrende at jeg fr trer i ynene bare ved tenke p de. 

Denne dagen minner meg om alle disse historiene. De som har klart seg, de vi har mistet og de som sliter med etterflgene av det mest dramatiske de har opplevd, en for tidlig fdsel. Jeg minnes de sm skattene som kjempet men som ikke lenger er med oss. Og hjertet mitt blr for de foreldrene som ikke har det jeg har i dag. De som kun har en grav g til for treffe sine sm. De som m begrave sine barn. De som har barn som ikke er synlige for oss andre men som lever videre deres hjerter. 

En av disse er min venn. Jeg kjenner henne godt. Jeg verdsetter henne som en av mine nrmeste venninner. Vi har fulgt hverandre i tykt og tynt. Jeg er s takknemlig for at jeg har ftt bli kjent med henne! Hun har lrt meg mer om livet enn noen annen, mer enn hun vet selv ogs. Jeg tenker p henne i dag. Dette er en stor og tung dag for henne og hennes lille familie. En dag som minner henne om bde det beste og det verste som har hendt henne. I dag minnes jeg den lille gutten hennes som s alt for tidlig ble sendt opp til himmelen or passe p sin tvillingbror. Jeg tenker p den lille mirakelgutten som jeg er s heldig f flge p livets reise og p tvillingbroren hans som jeg aldri fikk mte. Lille storebror, verden ble for kald og stor for deg, men jeg vet at du har det godt der du er n.

 Denne dagen har forskjellig betydning for oss alle, men jeg tenker kun p dere i dag <3 

Hvis du kjenner noen som har fdt for tidlig eller synes at denne saken berrer deg. G inn p lenken under for lese mer eller gi din sttte til forskning og arbeid for premature barn og deres prrende.

http://www.prematurforeningen.no

 

1

Far vs Pappa

  • Publisert 16.11.2016 klokka 22:01
  • Kategori: Familieliv

En far er en sddonor p et fuktig nachspiel. Han er lsningen p det som str igjen etter mange r med IVF. Han er en ansiktsls donor til et lesbisk par som har nsket seg barn i flere r. Han er en celle. Han er et DNA. En far bde kan vre og er mye, men en Pappa er han ikke. 

En pappa er han som lyser med lommelykt under senga og i alle kriker og kroker for forsikre om at det heller ikke i kveld gjemmer seg noen skumle monstre p soverommet. Han tuller dyna tett rundt den lille, varme kroppen, kysser den klamme panna og sier god natt fr han varsomt lukker dra bak seg. Han str opp midt p natten for gi en sulten baby flaske, selv om det strider i mot alle hans naturlige instinkter. Han ligger s lang han er p gulvet i stua og bygger klossetrn som minsten kan rive ned. Han henter p skole og i barnehage med et stort smil hver eneste dag. Han flger entusiastisk med fra sidelinja p en vt kunstgressbane en sen hstdag og klapper gutten lett p skuldra etter kampen mens han skryter av alle nestensjansene og sier at neste gang, da sitter'n! Han str gladelig opp p sndagsmorgningene og lager frokost til hele familien s mor kan sove lenge for en gangs skyld. Han er den som husker p kakao og kvikklunsj p tur. Han er den som tr og gidder vre der bde i oppturer og motbakker. Med sine enkle ord og forklaringer gjr han veien de sm barnefttene skal g tydelig og trygg. En pappa er kjrlig, morsom og bestemt. En pappa er alt, alt det en far ikke er.

Har du en god pappa i livet ditt? Ikke undervurder han! Ikke bagatelliser han. La han f vre pappa med stor P. Dere kommer ikke alltid til vre enige, men det betyr ikke at han ikke spiller en sentral og viktig rolle i livet til barna sine. Ikke minimer har til en far. Det er s alt for mange fedre der ute, og s alt for f pappaer.

"Alle menn kan bli far, men det krever et realt mannfolk vre pappa", heter det. Det er noe i det alts!


Den fineste pappaen jeg vet om! Min klippe, min mann. Far til to av mine barn og Pappa med stor P til fem!
 

1

Dr. Phil-good

  • Publisert 15.11.2016 klokka 22:01
  • Kategori: Tvillingene

Denne dagen har vrt helt ubrukelig og bortkastet. Jeg er litt smsyk, og jeg haaaaater vre syk. Det er ikke snn at du kan vre syk fra vre mamma heller. Det er ingen som kommer med te med honning p sengekanten til deg og sier at du bare skal ligge og slappe av og bli bedre. Snarere tvert i mot. Klokken 0600 str to ubarmhjertige men veldig blide og ste babyer i hver sin seng og hopper og er klare for en ny dag med sin favorittperson over alle favorittpersoner: MAMMA! Og hver morgning drar jeg den slitne kroppen ut av senga, klistrer p et smil, koker kruttsterk kaffe og setter p tittekassa, ogs er vi i gang. Vi m ha litt hjernedd underholdning tidlig p morgningen og som oftest er det da spesielt en mann jeg liker ha i bakgrunnen mens jeg slumrer til kaffekoppen i et desperat forsk p vkne skikkelig. Og den mannen heter Dr. Phil.

Dr. Phil har ftt en egen rolle her i huset. Helt siden twinsa var bittesm har jeg satt p programmet hans om morgningen. Det har bare ftt surre og g i bakgrunnen egentlig, men de siste 3 mnedene har tvillingene begynt oppdage mannen. De lyser opp nr de hrer vignettmelodien til showet hans og prater og ler til den tettbygde, rare mannen p skjermen. De setter seg p rompa rett foran tv'en og flger entusiastisk med. 

Vi synes jo det er litt komisk se p. De har egentlig ikke ro i kroppen n om dagen, men nr det programmet er p kan de finne p sitte stille i hele 45 minutter, mer eller mindre. Men s begynte jeg og tenke litt over saken. De skjnner jo ikke stort enn, og i flge ekspertene har de ikke utviklet dybdesynet ordentlig enn. S da tenker jeg i mitt stille sinn... Kanskje de ser p Dr. Phil som en virkelig person. En som kommer p besk 0630 og 0920 hver dag. En vi henger med p daglig basis. En venn. Kanskje de begynner opparbeide seg et reelt forhold til den runde mannen med texasaksent. Kanskje de ser p han som en slags onkel.  

Jeg tok opp temaet p en tvillinggruppe p Facebook her om dagen da det var en annen mor som lurte p hva slags barnetv andre barn likte se p. Da var det en annen mor som sa at det kanskje kunne bli vel hardt innfinne seg med at Dr. Phil ikke egentlig er den vennen av familien tvillingene tror han er. Nesten litt som nr man finner ut at julenissen ikke finnes. Kanskje Petter m begynne kle seg ut som Dr. Phil til frokosten i ny og ne s vi unngr knuse barnedrmmen helt. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at denne mannen generere en kopp god, varm kaffe en tidlig morgning. S da fr det st til.

 


Ja, jeg vet! Det er noe tragikomisk over dette bildet, men p en tidlig morgning gjr en trtt tvillingmor hva som helst for f i seg sin daglige dose med kaffe XD

 

 

1

Nr nettene blir lange og kulda setter inn

  • Publisert 14.11.2016 klokka 21:18
  • Kategori: Tvillingene

Da gr vesle musemor i hi og kommer ikke ut med det frste!

Den siste uken har vrt preget av sykdom, og det er s stress med tvillinger! Frst blir den ene syk, og de som har hatt en syk baby vet at en syk baby krever alt av deg. Syke babyer vil helst ligge opp mammaen sin natt og dag. Den vil ikke spise, den vil ikke drikke. Alt i kroppen gjr bare vondt og hver minste lyd skjrer  igjennom bde marg og bein. En frisk baby krever ogs sitt. Den vil gjerne bli underholdt og liker deg aller best nr du ligger rett ut p gulvet og gir den din fulle og hele oppmerksomhet. Forestill deg s og ha to babyer. En som er syk og svak og en som er frisk som en fisk. Begge er de totalt avhengig av deg. Begge fortjener de f alt av deg. Problemet er bare at du dessverre ikke gror et ekstra sett med armer bare fordi du har et sykt barn.

Snn startet forrige uke. En syk baby med snrrete nese og 39 i feber og en frisk liten baby som enn ikke evner ta hensyn til sin syke tvilling. Noe vi selvsagt ikke forventer av vr 9 mneder gamle snn heller. S eskalerte det hele med to sjuklinger p en gang, og da tenkte mor og far at n kan det vel ikke bli verre. Men gjett hva? Det kunne det! For da ble mor ogs syk! Og som ikke det var nok har vi 3 friske storessken i hus, men de er s store at de til en hvis grad kan underholde seg selv og heldigvis synes de det er veldig stas f hjelpe til med bde barn og hus. 

Rakel har ligget rett ut med hy feber og magevondt i snart en uke. Kasper har enn ikke ndd toppen. Jeg hper og ber om at han slipper unna det verste. Han har ogs vrt tett og svrt forkjlet, og det samme har jeg hatt. To syke babyer har frt til ekstremt drlige netter, noe som igjen har frt til ekstremt tidlige morgninger. Vi snakker opp og hopp fr klokken har passert 0400 og det faller ikke i god jord hos denne utpregede B-menneskeskrotten. 

Natten i natt har heldigvis vrt litt bedre. Kanskje er vi p bedringens vei, men jeg avventer med fanfarene og jubelropene litt til.



  

1

Tvillingenes frste aketur

  • Publisert 07.11.2016 klokka 15:43
  • Kategori: Tvillingene

Dagen i dag startet med -15. Brrr.... Det er kaldt! Men s ble det strlende vr her! Sol, bl himmel og hvitkledde fjell. Det kan vel knapt bli bedre? Temperaturen steg ogs, s da rigget vi klart akebrettet og tok oss en tur ut. Det ble ikke den lengste utekten, det skal sies. Snen var kald og rar. I begynnelsen var den spennende, men s ble det litt skummelt. Heldigvis rakk jeg og knipse noen fine bilder fr de ville inn igjen.

Forresten! Hvis noen som har planer om kjpe julegave til disse to smtrolla leser dette og er usikre p hva de skal kjpe s er et strre akebrett definitivt p nskelista ;) 




 

3

De sm yeblikkene

  • Publisert 07.11.2016 klokka 09:28
  • Kategori: Tvillingene

Noen yeblikk kan ikke beskrives med ord. De m fles og oppleves. Som i dag da jeg skulle legge tvillingene til deres frste lur. Klokken var 0800 og vi hadde allerede vrt oppe i 2 timer. starte dagen s tidlig har blitt en vanesak som jeg ikke orker irritere meg over lenger. De orker max vre oppe 2 timer p morgenkvisten fr de m hvile litt, og i dag var intet unntak. Jeg la de ved siden av hverandre i dobbeltsengen, men oppdaget at det bare var en smokk der, s jeg gikk ut p badet for hente en til. Da jeg kom inn p soverommet igjen l de helt inntil hverandre og slumret. Kasper hadde s og si sovnet, og Rakel l bare og nt varmen og tryggheten fra tvillingbroren. Jeg lirket smokken inn i munnen p Rakel og hun sovnet momentant. 

Det er s ubeskrivelig vakkert se barna sine p denne mten. S trygge. S varme. S tilfreds. Og disse yeblikkene er jeg s heldig og f mange av. Jeg vet ikke om andre kan forst. Jeg vet i alle fall at jeg selv ikke forsto fr jeg fikk tvillinger selv. Det er mye jobb og rutiner med tvillinger. Dagene gr s fort at jeg s vidt rekker trekke pusten, og nr kvelden kommer og ungene er i seng er jeg helt ferdig. Det er som slippe ut luften p en ballong. Ogs kommer natten som ofte er preget av uro og utallige oppvkninger. Noen dager m jeg ta meg sammen for i det hele tatt klare gjennomfre. Snne dager er det bare sjokolade, kaffe og en ting til som holder meg gende, og det er yeblikk som dette. yeblikk som setter spor i meg og definerer meg som mor. yeblikk jeg aldri vil glemme og for alltid vil holde kjrt. yeblikkene som visker vekk den drlige natten, de grinete ungene og de mange bsjebleiene. yeblikkene som gjr det hele verdt det. For det er verdt det! <3


Tenk vre s heldig vre fdt med en bestevenn <3
 

0

Ammeluggen

  • Publisert 06.11.2016 klokka 19:51
  • Kategori: Familieliv

Ja, du leste riktig! Ammeluggen! Det er et begrep jeg aldri hadde hrt fr jeg ble mamma for twinsa. Jeg har ikke en gang tenkt tanken.

Men en ting har jeg registrert og det er at hravfallet har vrt bemerkelsesverdig hyt, i mot hva det var da jeg fikk enlingene. Jeg vet ikke hvorfor det er snn. I ammehjelpen sier de at det ikke har med amming og gjre. Nr man er gravid er kroppen p hygir og i sparemodus. Dette gjr at man ikke mister s mye hr som man gjr til vanlig. Nr man har fdt er kroppen fortsatt i den samme modusen, men etter en stund begynner den gi slipp og da skal alt det hret som man ikke mistet under graviditeten av. Mange tror at det er ammingen sin skyld, men det er alts bare en gammel myte. Jeg har snakket med mdre som ikke ammer og de sier at de ryter minst like mye som meg. Ikke at jeg skjnner hvordan det er mulig...

Sluket blir tett, jeg overdriver ikke, hver eneste gang jeg dusjer. Det har vrt s ille at jeg har sittet og grtt nr jeg har brstet hret. Jeg blir jo redd for at jeg kommer til bli fullstendig skallet! 

Men s en dag kom jeg over et bilde p en av tremingruppene jeg er medlem av. Bildet var av en dame med srdeles kort lugg og var merket med teksten "Sjekk den ammeluggen a'!" Fler delte bilder av bde korte lugger og viker i kommentarfeltet, og jeg m rlig innrmme at jeg syntes litt synd p et par av de. Men gikk jeg og sjekket min egen hrmanke? Nei da! Jeg husket ikke p det fr jeg sto i gangen her en dag. Jeg hadde akkurat kommet inn dra. Jeg hadde vrt p butikken og siden det begynner bli litt kaldt her oppe hadde jeg p bde lue og skjerf. I det jeg tar av meg skoene kaster jeg et raskt blikk p meg selv i speilet og skvatt til. Hva i hule heiteste var det jeg s? Og snn hadde jeg gtt p butikken til alles beskuelse? noe s pinlig! Ja, det stemmer det! Der var den! Den fryktede ammeluggen!


Jokes on me!

2

Bananlapper og sndagsmys

  • Publisert 06.11.2016 klokka 10:41
  • Kategori: Barnemat

Endelig er vinteren her! Jeg elsker st opp p morgninger som dette, nr snen har lagt si hvite kappe over skog og fjell. Da er det s koselig tenne noen stearinlys og se ut p det vinterkledde landskapet. Snen er vel bortimot det eneste jeg savnet skikkelig det ret vi bodde i byen. Der er det stort sett bare slaps og sle og det er ikke ordentlig vinter for meg! 

I gr kom vinteren for fullt, s i dag er planen ta med tvillingene ut og utforske litt. Vi har kost oss med en lang og deilig frokost og n sover de sin 2. lur for dagen. 

I dag lagde vi bananlapper til frokost. Det er noe vi begynte med etter ha vrt p besk hos en annen tvillingmamma for en tid tilbake. Tvillingene elsket det, men s avtok interessen litt. I gr s jeg en post inne p en babymatgruppe jeg er medlem i p Facebook, hvor noen spurte etter oppskrift p nettopp bananlapper. Det kom noen svar der, s det var egentlig bare tilfeldig at det ble akkurat denne oppskriften, men de var utrolig gode og tvillingene gaflet i seg som om de aldri skulle ha sett mat fr! S da deler jeg like gjerne den enkle og gode oppskriften med dere! Mine to er 9 mneder n og har ftt lapper siden de var 7 mneder :)

Bananlapper med havregryn

Ingredienser:

  • 3-4 bananer
  • 3 egg
  • ca 80 gram havregryn

Mos bananene med gaffel eller liknende. Bland i egg og havregryn og la hvile i 10-20 minutter. Stek i trr stekepanne p middels/svak varme. Snu nr rren begynner boble p oversiden. Jeg hadde bare store havregryn i kjkkenskuffen s jeg kjrte de noen sekunder i stavmikseren. Da blir det litt enklere tygge for de sm, tannlse munnene.

Enklere enn det blir det ikke :) Meld dere gjerne inn i gruppen "Inspirasjon til babymat" for flere gode ideer.

God sndag s lenge <3

2

Men hun sover jo ikke!

  • Publisert 05.11.2016 klokka 20:27
  • Kategori: Tvillingene

Nei, hun gjr ikke det! Hun sover aldri! Snn fles det i alle fall noen dager, og i dag er en snn dag.

Vi har slitt litt med svnen til tvillingene. Jeg vet man verken skal eller kan sammenlikne barn, men jeg tror det nesten er uunngelig gjre det allikevel. De to strste her har sovet godt bde p dagtid og p natten fra de var veldig sm. Jeg var ikke s naiv at jeg trodde at tvillingene ndvendigvis skulle gjre det samme, men snn som det har vrt, og da spesielt med Rakel, hadde jeg p ingen mte forberedt meg p.

Vi var tidlig ute med kveldsrutiner. Tvillingene var ikke mer enn 6 uker da vi begynte legge de til fast tid og ha de samme ritualene hver kveld. Og dette funket en god stund. Da de var 6 mneder begynte de spise mer og mer p natten. Det var s heftig at p det verste var jeg oppe og ammet en av de hver time mellom 2400 og 0600. P den tiden pendlet Petter s jeg var alene om dette  i tillegg. Det var uholdbart og vi ble enige om forske en avvendingsrunde. Petter sov inne p babyrommet sammen med tvillingene og tok de hele natten. Han tok de ikke opp, men strk p de og hvisket at pappa var der. En god stund virket det som om det fungerte slik det skulle. Tvillingene sov i egen seng fra vi la de 1730 til 0600. S spiste de ogs sovnet de igjen til 0800. So far, so good. Men s ble Rakel syk. Hun fikk skyhy feber, og med det mener jeg virkelig skyhy! Over 40, og det eneste hun orket ta til seg var brystet. S for vre sikker p at hun fikk i seg nok vske og nring ammet jeg henne p natten ogs. Hun hadde feber i 3 dager ogs var det plutselig over. Men da hadde den lille frkna allerede rukket bli vandt til sove inntil mammaen sin. Hun ba ikke om melk p natten, men hun nektet sove i egen seng. N er det sikkert mange som tenker at det er jo bare vende henne av med det igjen, men det er ikke bare-bare vende en viljesterk 8 mneder gammel baby av med det. Tro meg. Vi prvde! Vi har prvd i 4 uker n, uten hell. Vi har ikke tatt henne opp, men Rakel er ikke en snn baby som vkner og sovner igjen av seg selv. Hun skriker til krystallglassene i vitrineskapet fyker veggimellom hvis hun ikke fr kos og smokk ganske umiddelbart etter oppvkning. I tillegg har vi Kasper ta hensyn til, som sover p samme rom som skrikerungen. Han sover igjennom det meste og har heldigvis arvet sin fars sovehjerte, men blir det for ille vkner han ogs selvflgelig og da her vi det gende. S det er til alles beste at vi kommer oss inn til henne og fr stoppet oppvkningen s fort som over hodet mulig. Det er bare det at nr hun vkner i gjennomsnitt en gang i timen for smokk, da er det ikke mye igjen av mor og far nr klokken er 0600 p morgningen og to blidfiser str og hopper glade i senga, klare for ta fatt p en ny dag med lek og underholdning.

Dagsovingen er ogs helt bnn i btta. Rakel sover max 45 minutter av gangen, og da er vi heldige! Stort sett sover hun 20-30 minutter fr hun ligger der som et tent lys og strler. Og det har vrt greit, siden hun har sovet snn passe bra p natten, men n gjr hun jo ikke det lenger heller! !!! Jeg kjenner jeg blir s frustrert og maktesls over det hele! Petter skal p jobb s han m f sove, men jeg henger ikke sammen lenger og trenger ogs sove for fungere som mor! S n har vi gtt tilbake til samsoving igjen. Vi legger de i sine senger p kvelden og der ligger de til litt ut p natten. Nr de begynner tulle p natten tar jeg med meg Kasper inn i vr seng og Petter legger seg p madrass p gulvet inne sammen med Rakel. P den mten fr vi i alle fall litt svn! Jeg vet! Det er gjre oss selv en bjrnetjeneste osv, men hva i svarte skal man gjre da? Hun sover jo ikke p noe annet vis! 

Ja, ja... Det gr seg vel til. Enkelte dager er bare til spy av og i dag har vrt en snn dag!


Heldigvis for henne er hun godt over gjennomsnittet st, ellers hadde det vrt rett ut med denne her ;)
 

12

Hot mamas, veien til bli den perfekte mor

  • Publisert 04.11.2016 klokka 23:57
  • Kategori: Familieliv


Da jeg var gravid med eldstemann leste jeg en hel del bker. Jeg skulle virkelig forberede meg p bli mor. Bli en perfekt mor. En som gjorde alt det beste for gutten i magen. Han skulle fullammes i 6 mneder. Vi skulle ikke bruke vtservietter p den sarte babyhuden hans. Han skulle kun f hjemmelaget mat n den tid kom. Han skulle p bde babysang og babysvmming. Han skulle ikke utsettes for undvendig stimuli, men lre seg sovne av seg selv. Han skulle sove minst en lengre kt i vognen sin i lpet av dagen. Vi skiftet vaskemiddel for skne huden hans. Han skulle ha alle de beste forutsetningene her i livet og det startet med meg! Og hva med meg? Jo, jeg skulle bli en snn perfekt mor. Jeg skulle bake hjemmebakt brd. Jeg skulle lage all mat fra bunnen av. Jeg skulle gi meg fullstendig hen til dette lille barnet, men samtidig var det viktig bevare bde parforholdet og seg selv opp i det hele. Jeg skulle aldri se sliten ut. Jeg skulle fortsette treffe venner. Jeg skulle starte hver dag med en dusj og alltid f tid til stelle meg slik at jeg s bra ut nr mannen kom hjem fra jobb. Det kunne jeg bare gjre mens lillegutt sov, leste jeg i en bok ved navn "Hot mamas". Gjorde jeg alt dette s ville livet til den lille babyen i magen bli helt perfekt. Perfekt liv, perfekt familie. Perfekt, perfekt, PERFEKT!

Men snn ble det ikke. Jeg fullammet han i 6 mneder. Det gjorde jeg. Og jeg ammet han til han var over et r. Nattammingen slumret jeg meg igjennom. Alt i trd med de nasjonale retningslinjene som var p den tiden, og vi begynte med vaske han med kluter. Etter noen korte uker ble frste pakke med vtservietter kjpt inn. Vi skulle ikke bruke det s ofte. Bare nr vi var ute p noe. Det endte opp med at de ble tatt i bruk hver dag. Uten unntak. Hjemmelaget mat begynte jeg med og sluttet med samme uke. Ungen satt brakk seg i stolen og grein av den litt for tynne, ekle gulrotmosen til mor. Nei, det gadd jeg ikke sitte og se p. Det ble til at vi kjpte middagsglass fra "Smfolk" og gutten spiste og kost seg ved middagsbordet. Babysang og babysvmming var vi med p, og det er jeg glad for. Han husker ikke dette, men han koste seg p begge deler og sett bort i fra badedrakt vs mammakropp problematikken koste jeg meg med han i bassenget. Han var en enkel baby og elsket sove i vognen sin. Det var ikke noe jeg lrte han til. Han bare likte det og fant fort roen i den, s det kan jeg ikke ta kreditten for. Vi greide styre unna den undvendige stimulien med byssing, bring, vibrerende vippestoler med mer, men det kan jeg heller ikke ta kreditten for. Det hadde seg slik at det som sagt var en enkel gutt som ikke krevde s mye. Han gjorde jobben enkel for den nybakte moren.

N er det snart 10 r siden jeg var s heldig og f lov til bli mamma for frste gang, og p de 10 rene har jeg ftt tre herlige barn til. Den hadde jeg ikke sett komme, men snn ble det alts. Og det er jeg evig takknemlig for. Selv om jeg flte meg som en gammel traver da jeg ble gravid med tvillingene, dukket det opp uante mengder med bekymringer og usikkerhet. Bde gjennom svangerskapet og i tiden etter. bli mamma er ikke noe man blir utlrt i, heldigvis! Men en ting jeg har lrt meg i lpet av de siste 10 rene er at det vre "perfekt" ikke ndvendigvis er det beste for barna. Vi legger ofte et s unaturlig hyt forventningspress p oss selv at vi p forhnd dmmer oss selv til  mislykkes. Heldigvis er det ikke vre forventninger til oss selv som er mlestokk for om vi er gode mdre eller ei, for da hadde det vrt mange elendige foreldre der ute! 

Du er en god mor selv om du kjper ferdigmat til babyen din. De glassene er fulle av akkurat det barnet ditt trenger for vokse seg stor og sterk, og det er mer enn bra nok! Du er en god mor selv om du bruker vtservietter p babyen din. Tler de det, s tler de det, og hadde den ikke gjort det er jeg sikker p at du hadde sluttet med det p dagen. Gr du i joggebukse og en svett hettegenser dagen lang og rekker s vidt dusje en gang i uka, sier du? Gjett hva? Barnet ditt bryr seg ikke en dyt om det! Det er bare glad for at mamma er der og smiler og er fornyd. Rekker du ikke vre med p babysang, svmming og alle barseltreff i en hektisk hverdag? Det gr helt fint! Barnet ditt kommer til bli et sosialt vesen og like  bde synge og bade allikevel!

Om ti r er det ingen som kommer til sprre deg om hva du ikke gjorde med babyen din. De kommer til hre p dine erfaringer og refleksjoner rundt det du har gjort. De kommer ikke til klandre deg for at du valgte tteflaske fremfor amming eller ferdigmat fremfor hjemmelaget. Det har simpelthen ingenting si s lenge du gjorde det beste du kunne med de forutsetningene du hadde! Og det tror jeg de fleste foreldre gjr!

S til forfatteren av boken "Hot Mamas" som jeg leste fra perm til perm fr jeg ble mamma for frste gang: Takk, men nei takk! Denne boka hadde jeg heller brukt som dopapir i ndens stund i dag, hadde det ikke vrt for det stive papiret den er skrevet i.    

6

Relansering og giveaway!

  • Publisert 04.11.2016 klokka 10:57
  • Kategori: Blogg



 

Hei bloggverden!

Den siste tiden har gtt s fort at jeg nesten ikke har rukket tenke meg om. Vi har flyttet fra by til bygd og forsker fortsatt komme oss skikkelig inn i hus. Hpet og mlet er komme ordentlig p plass i lpet av den neste mneden slik at vi kan feire jul med god samvittighet.

Petter har pendlet fra byen og vrt borte fra mandag til fredag hver uke, s jeg har vrt gressenke store deler av tiden vr her oppe. Det er ingen overdrivelse nr jeg sier at det har vrt belastende p alle mulige mter. Det har vel i bunn og grunn ftt oss til innse hvor avhengig vi er av hverandre for f dette til g rundt. Petter trodde lenge at han aldri kom til finne jobb her oppe, mye p grunn av en liten kommentar jeg kom med da vi var i planleggingsfasen av flyttingen. Jeg sa noe snt som at man ikke kunne vre kresen nr det kom til jobbing her oppe, og at man fikk ta det man fikk. Jeg tenkte ikke mer over det, men det gikk veldig inn p Petter og gjorde han veldig demotivert i forhold til ske jobb. Men s gjorde han det allikevel og plutselig fikk han drmmejobben sin! En stilling han har jobbet mot i en rrekke og som han bare har kunnet drmme om i byen. S n er han endelig hjemme igjen og gjett om vi er glade for det! :D

Jeg har vrt frem og tilbake p om jeg skal ta opp igjen bloggingen. Spesielt med tanke p hvor vi bor n. Passer det seg med en blogg om hverdagen her oppe? Hvordan vil lokalsamfunnet ta meg i mot som blogger? Jeg nsker ikke bli og har ingen forestillinger om bli en storblogger, men jeg tror allikevel jeg har noe komme med. Spesielt til alle tvillingmdre der ute. for vre tvillingforeldre er noe helt annet! Det er noe spesielt og eget ved det, og ofte fler man seg litt alene. Det er trist tenke p at det sitter tvillingmdre rundt omkring i landet og fler at de har gtt seg vill i sin nye tvillingtilvrelse. Kanskje jeg kan vre til hjelp! For som Jokke sier; du kke aleine, vi er mange som har det snn!

S, i forindelse med relanseringen av "Treplussto" tenkte jeg det hadde vrt hyggelig med en liten giveaway! Som mange av dere vet har jeg en forkjrlighet for DIY-prosjekter, og noe jeg har laget en del av den siste tiden er smokkelenker! Kanskje det kommer et lite DIY-innelgg om dette ved en senere anledning, men n tenkte jeg at jeg skulle lage en til to av mine lesere! Jeg lager nkkelringlenke til de med eldre barn. For bli med i trekningen legger du bare igjen en liten kommentar i kommentarfeltet under. Du m ikke like eller dele siden for bli med i trekningen, men det er selvsagt hyggelig om du gjr det. Det er viktig at du legger ved mailen din s jeg fr tak i deg hvis du er blant en av vinnerne. Har du tvillinger fr du selvsagt til begge to ;)

Vinnerne trekker jeg mandag 7. november. Good luck <3


Her er mine herligheter med sine smokkelenker :)
 

  

1

Tvillingsvangerskapets utvikling

  • Publisert 21.06.2016 klokka 22:02
  • Kategori: Gravid

Jeg var flink til ta bilder av magen gjennom svangerskapet. Det var et mas mens jeg holdt p med det, men n er jeg veldig glad for at jeg tok meg bryet. Tenk at en mage kan vokse seg s totalt ut av proposjoner! Tenk at kroppene vre tler det! Kvinnekroppen er rett og slett fantastisk! En annen tvillingmor fortalte meg  at hun p sitt strste var 120 cm rundt magen, og hun er rett under 160 hy! Det vil si at hun bokstavelig talt nesten var like bred som hun er hy! Det er helt utrolig og fantastisk at kroppene vre er skapt til dette! Det er s fascinerende at jeg ikke har ord for det.

Her fr dere min mages utvikling gjennom svangerskapet i bilder. Jeg gikk opp nesten 30 kg og var diger p slutten! Allikevel var det ikke s mye mer enn magen og MASSE vann som var rsaken til den kraftige vektkningen. Jeg har gtt opp over 20 kg hver gang jeg har vrt gravid, s jordmoren advarte meg tidlig om at jeg antageligvis ville gjre det samme n, og vel s det. Det var forresten noe jeg ikke var helt forberedt p. Den drlige formen jeg var i p slutten! Alt var et mas og strev! Hvis ikke Petter tok p meg sokker og bukse fr han gikk p jobb p morgningen gikk jeg i morgenkpe den dagen. Det var fysisk umulig f p seg noe som helst p underkroppen etter uke 32. Ikke en gang gravidbuksene i strrelse HEST passet p slutten. Det var grusomt! Ogs ble jeg andpusten av bare rulle meg rundt i senga! Og fttene... Ikke la meg begynne p de en gang! De s ut som to hobbitftter p avveie. Sm og lubne med litt ujevn hrvekst grunnet mangel p energi til i det hele tatt forske shave de den siste tiden. Legger ved et bilde s dere skjnner hva jeg mener. Og bare snn at det er sagt s har jeg vanligvis ankler og tr som ikke ser ut som sm trestubber! Da vi kom hjem fra sykehuset hadde jeg gtt ned nesten 16 kilo allerede, s det var mye vann ja! Tilbrakte en hel dag i sengen med fttene opp i vret. L bare og beundret dem. "Se s slanke de er!" sa jeg til Petter. "Jah... Nesten som modellbein" svarte han trt tilbake. Ordentlig herlig, han der :)     

Av og til savner jeg den store, varme magen. Men s kommer jeg p alt dette, ogs er det en saga blott. Gudskjelov at denne kroppen aldri skal bre frem flere barn! Men jeg er utrolig stolt over hva denne kroppen min har klart! Den har produsert 4 velskapte, nydelig barn. Uten noe som helst form for komplikasjoner. Den har virkelig gjort jobben sin, og mere til! Den er snn sett helt perfekt, selv om jeg ikke alltid er enig i det nr jeg str foran baderomsspeilet. Det er forresten ikke helt sant at det bare var mage og vann som gjorde at jeg gikk opp s mye i vekt. Da hadde det ikke sttt igjen 5 usle kilo til matchvekt etter 4,5 mneder. Men det gr seg nok helst til. Mammakroppen 2016 FTW ;)




Ikke alle ukene er representert her, men det sier allikevel noe om magens utvikling. Tenk her inne l dere, Kasper og Rakel! <3

Selv ikke katta vet riktig hvordan hun skal angripe disse her...

Bloggmagebilde dagen fr fdselen :)


       

0

Gullkorn p en solfylt dag

P lrdag hadde vi en av de beste dagene vi har hatt p lenge! Dagen startet med at jeg fikk lov til sove s lenge jeg ville. Petter tok med seg en av tvillingene og jeg hadde en nede hos meg. Det var s utrolig deilig! Klokken var nrmere 1030 nr jeg og Kaspergutt tittet frem fra vr mrke hule. Da var det bare rett og rimelig at far skulle f gjre det samme, s jeg kledde p tvillingene og to storessken og trasket en tur bort p Bekkestua. Det tar rundt 20 minutter nr jeg har med meg en fire og en femring.

Der kjpte vi oss lunsj og fikk spandert p oss is av en hyggelig familie til et barn fra Selmas barnehage. Det ble enn en is, for ungene oppfrte seg s eksemplarisk og da m man belnnes!

Timene bare fly! Tvillingene var i svrt godt humr og ungene koste seg p lekeplassen. Det var ganske mange barn der men allikevel greide Leander og Selma og kapre et av lekeapparatene. P f minutter var det gule skliehuset omgjort til et slott og Leander lp rundt med superkrefter i solbrillene sine og Selma sto triumferende p toppen av huset og skrek utover lekeplassen:

"Dette er mitt slott! Og alt dere ser rundt dere er mitt Frankrike!" 

Det var ikke bare jeg som dro p smilebndet da! Ikke s greit vite forskjellen p kongerike og Frankrike :D 



 

0

DIY med barna: Evigvarende blomsterkrans til sm prinsesser

  • Publisert 19.06.2016 klokka 20:59
  • Kategori: DIY



 

N er det sommer og ute er blomstringen i full gang. Jeg elsker binde blomsterkranser med femringen min, men litt kjedelig er det komme ut dagen etter bare for finne en halvdvask krans p verandaen.

Vi har begynt lage vre egne "blomsterkranser" av strikk og tyblomster fra Nille. Det blir superfine hrbnd og du kan lage de s de matcher forskjellige antrekk. Og det beste av alt er at de sm kan vre med og lage de og selv bestemme kombinasjonen av blomster. Selma elsker og sitte og pusle med disse bndene. Vi har sikkert laget 20 stykker av de, og det blir sikkert 20 til fr sommeren er over.  

Blomsterhrbnd

Til dette prosjektet trenger du flgende:

  • Strikk i metervis (fs kjpt p div. sy- og hobbybutikker)
  • Tyblomster (Vi bruker de fra Nille)
  • Limpistol
  • Saks



1. Begynn med mle til riktig lengde p strikken. Klikk den og bruk limpistolen til lime endene sammen slik at du fr et bnd. 

2. Velg s ut hvilke blomster du vil bruke i bndet ditt. Legg de gjerne opp p rekke slik at du ser snn ca hvordan det vil se ut nr det blir ferdig. N kan du ogs bestemme deg for hvor langt mellomrom du vil ha mellom blomstene. Bare husk p og ikke lim de alt for tett slik at strikken mister sin funksjon.

3. Klipp av overfldig plast bak blomstene slik at baksiden som du skal lime p blir s flat som mulig. Men ikke ta for mye da dette vil fre til at blomstene gr i opplsning.

4. Bruk limpistolen til lime p blomstene. Hvis barna er veldig sm m du hjelpe de med dette. Limpistoler kan bli veldig varme. Min er gammel og slitt og har sett bedre dager. Den blir ikke s varm at du fr noen skade om du skulle komme bort i den, men nyere pistoler vil nok bli ganske varme.

N kan den lille blomsterprinsessen teste ut sitt nye hrbnd! :)

Du kan variere hrbndene og bruke den pynten du vil. Kanskje har du noen fine perler eller liknende som ogs kan f nytt liv i hret til veslemor :) Fortsatt god sndag, alle sammen!





 

 

0

En tvillingmammahverdag

  • Publisert 18.06.2016 klokka 23:02
  • Kategori: Tvillingene

                                                                                               


Som sagt og lovet s skal jeg besvare eller lage innlegg etter deres nsker. Ikke mange, faktisk ingen, hahaha, stilte noen sprsml eller tipset om emner i kommentarfeltet, men mange henvendte seg til meg p Facebook. Jeg velger svare p Lines sprsml frst, for dette er faktisk noe jeg hadde tenkt til skrive litt om uansett.

Line spr:

Hvordan er livet som tvillingmamma i forhold til hva du hadde sett for deg? Noe som er lettere enn forventet? Og hva er vanskeligere enn forventet? 

Da jeg gikk gravid s jeg for meg den typiske tilstanden og flelsen av lykkerus man gjerne bde har forventninger til og opplever som nybakt mor. Jeg s for meg at jeg skulle f et hav av tid til alt mulig, egentlig. Jeg skulle blogge. Jeg skulle vre sosial. Vi skulle g tur hver dag og vi skulle pusle med vrt. Den siste delen av svangerskapet brukte jeg p ligge i sengen og fle meg som en hval og hpe og be om at de snart kom ut. For da! Da skulle alt bli perfekt!

Snn ble det ikke riktig... Jeg hadde en kjempe tff start p livet som tvillingmamma. Jeg grudde meg til hver eneste dag og orket verken spise, sove eller dusje. Ikke tror jeg at jeg hadde hatt tid til noen av delene om jeg s hadde nsket det heller! Det var s intenst. S endelst. Det var alltid en som krevde meg for ett eller annet, og det tok nesten knekken p meg. Ofte satt jeg bare grt sammen med de sm. Da begges bleier var trre, begge hadde ftt mat og begge l p brystet mitt for f kos og nrhet og de fortsatt grt, da grt mor ogs. Man blir s fryktelig hjelpesls med snne sm i huset. Og huset... La oss ikke begynne p det en gang! Det s alltid ut som et bomba.... Ja, du vet. Det var klesvask og oppvask over alt. Hybelkaninene satt i hjrnene og leste ukeblader mens stvsugeren var permittert p ubestemt tid. Jeg orket rett og slett ikke. Til mitt forsvar hadde jeg ikke tid heller. Dere som "bare" har et barn kan aldri forst hvor krevende det er med flere p en gang. Dere kan godt prve og si at dere gjr det. En baby til, liksom. Er det s vanskelig da? Det som er er at nr du bare har en baby, som jo kan vre overveldende nok, har du alltid litt tid. Du fr hentet deg inn igjen. Den babyen sover jo noe, og i de stundene har du pause. Nr du har to der i mot har du aldri pause. Du har aldri helt fri. Og skulle de begge, mot all formodning, sove samtidig en sjelden gang, s klarer du ikke slappe ordentlig av da heller. For du vet... Snart gr alarmen. Snart skal du i ilden igjen. Snart bryter helvete og 3. verdenskrig ut samtidig, nok en gang. Det er bare stlsette seg! Og snn gr alle dager. Jeg var ikke lenger et menneske. I beste fall var jeg en skygge av meg selv. Jeg var omgjort til en mammamaskin. Og jeg var alt annet enn i lykkerus.

Men s var det noe som skjedde. Noe fantastisk som jeg ikke riktig vet hvordan jeg skal forklare! Vi var p seksukerskontroll med tvillingene. Der skulle de f vaksine mot rota-viruset. Vi snakket litt med helsesster og ble enige med henne om begynne gi en flaske med morsmelkerstatning p kvelden og prve og lage noen leggerutiner. Vi skulle i frste omgang prve legge tvillingene fr vi selv la oss. Bare det virket ganske fjernt for meg. Kvelden kom og tvillingene var i seng snn i 2300 tiden. De frste kveldene gikk jeg i skytteltrafikk mellom stua og soverommet. Men plutselig sov de opptil 2 timer uten at de trengte meg. S forsv jeg gradvis leggingen med en halvtime hver 3.-4. dag. Og plutselig la de seg klokken 1900! Og ikke bare la de seg! De sov! De sov til alt mellom 0000 og 0200 fr de fikk mat igjen. Halleluja! Jeg hadde ftt kvelden tilbake! Og det bare i lpet av noen korte uker. N legger de seg 1730 og sovner rundt 1800. Da er det natta for de og da sover de til ca 0200 fr de fr litt mat og sover videre til alt mellom 04-06. Vkner de s sent som 0600 skal de gjerne vre vkne og snakke litt sammen en times tid fr de p nytt sovner og sover til ca 0900. Det var vendepunktet for meg! Petter har spkt med at det ikke var vaksine de fikk p seksukerskontrollen. Det var sjelen de sprytet inn i dem. Og det fles faktisk litt snn ogs...

Jeg hadde aldri trodd at vi skulle f til s gode rutiner s tidlig. Og med de gode rutinene kom ogs Siv tilbake. Gradvis ble jeg meg selv igjen. Med rutinene fikk jeg ogs to mye blidere babyer p kjpet. Og s var ikke hverdagen bare et slit lenger. N, endelig, har jeg funnet lykkerusen. Ikke er den verken evig eller konstant, men jeg opplever den i korte sekunder flere ganger hver dag. Som da de smiler og hviner av glede bare fordi de ser meg. Samme hvor sliten jeg er. Samme hvor lenge det er siden sist jeg dusjet eller om jeg har p de samme joggebuksene for 5. dag p rad. De er like glade, bare fordi jeg er der. Det er den beste flelsen i verden. Ofte tenker jeg p et ordtak jeg snappet opp for mange r siden.

I verden er du bare noen. Men for noen er du hele verden!

Husk p det nr det str p som verst, kjre medtvillingmdre. Og selv om det ikke virker snn; det blir bedre! <3

S for svare snn helt konkret p sprsmlene jeg fikk: Det var mer jobb enn kos i starten, det hadde jeg ikke sett for meg. Det var lettere lage rutiner for dem enn hva jeg hadde trodd. Og rutinene var redningen for oss! Det er mye som har vrt vanskelig. Det vanskeligste i starten var dele seg mellom de to sm. Nr en hylte etter kos men den andre hadde en bleie som mtte skiftes. Det var uutholdelig. Ingen liker hre babyen sin grte, men tvillingmdre er i strre grad ndt til det enn andre, og det slet litt p meg. N, etter 4 mneder, er egentlig alt mye enklere enn forventet! Vi er sosiale.Vi gr turer. N er alt slik jeg drmte at det skulle bli, og vel s det. Men jeg kan ikke f sagt det mange nok ganger: Rutiner, rutiner, rutiner! Spr du meg er det avgjrende for vr eksistens som tvillingmdre!   

Hper dette ga deg litt svar, Line! Lykke til med siste etappen av svangerskapet. Snart blir du mamma! Den strste og beste tittelen en kvinne kan f! <3


Ikke alt med de 6 frste ukene var helt bnn i btta. Stunder som da jeg fant de som dette har satt spor i hjertet mitt og bare en annen tvillingmor kan forst. Det er verdt alt slit i verden! <3 

 



 

 

2

Store endringer p privaten!

  • Publisert 17.06.2016 klokka 20:54
  • Kategori: Familieliv


 

Det har gtt en stund siden siste innlegget n. Det er ikke fordi jeg ikke vil blogge lenger, men tiden har rett og slett ikke stukket til. Det har ogs skjedd store endringer p privaten som jeg har trengt tid til fordye. Noe av det kommer jeg ikke til snakke om av hensyn til andre, men jeg kan dele i alle fall en stor nyhet og det er at vi er p flyttefot! Ja, det stemmer! Vi flytter p landet igjen og gleder oss snn passe til det. Det er ikke det at jeg har noe i mot bo litt utenfor storbyen, men bde jeg og Petter er vel i bunn og grunn bymennesker og hadde ikke helt sett for oss dette. Men n har vi fem barn, hvorav to av de er helt nye i denne verden, og vi har et ansvar ovenfor dem til gjre det vi kan for at de skal ha det godt og trygt. Og nr alle andre oppfrer seg som barn s m noen av oss vre voksene og ta de vanskelige avgjrelsene. Selv om man ikke ndvendigvis er 100% komfortable med de avgjrelsene. Men det blir nok bra dette ogs. Det viktigste er at vi er sammen og at barna har det bra, s kan resten egentlig seile sin egen sj. S fra august av blir vi Golinger. Tro det eller ei...

Lysten til blogge har vrt temmelig laber etter tvillingene ble fdt, men i det siste har jeg tenkt mer og mer p denne bloggen. Det var jo egentlig litt koselig sette seg ned med den og en tekopp etter ungene var lagt for kvelden, og det var aldri meningen slutte og blogge for godt. I gr fikk jeg det siste dyttet som jeg trengte. Petter kom hjem fra sommerfest i barnehagen til Leander og der hadde han snakket med en mor som visste godt hvem jeg var. Hun hadde fulgt bloggen min og hpet jeg snart begynte skrive igjen. Det var s utrolig koselig f en snn tilbakemelding! Akkurat det jeg trengte for brste stvet av tastaturet igjen!

Men da lurer jeg p, kjre lesere. Hva er det dere vil at jeg skal skrive om? Hva er det dere lurer p og hvilke emner har dere lyst til at jeg skal ta opp? Moren fra barnehagen etterlyste et innlegg om leggerutiner. Det skal bli! N oppfordrer jeg dere alle til skrive inn sprsml i kommentarfeltet ogs skal jeg gjre mitt beste for svare og lage innlegg der etter.

Gleder meg til hre fra dere og til dele fra vr lille verden igjen! Legger ved et oppdatert bilde av mine fantastiske sm som har rukket bli hele 4 mneder gamle allerede! Hvor blir denne tiden av? :)


Snne lr kan du ikke trene deg til! De er du fdt med :D <3
 

 

0

Jeg Paradiser. Paradiser du?


Det var vinteren 2012. Selma var rett over ret og jeg skulle jobbe p en turisthytte i en mned mens faren hennes hadde pappaperm p samme sted. En slags kombinert ferie og utvidet arbeidsuke for hele familien. 

For f mest mulig ut av oppholdet jobbet jeg for det meste p kveldene og hadde fri p dagtid til tilbringe sammen med familien. Dette resulterte i en del sene kvelder, og etter jobb hendte det titt og ofte at vi som hadde kveldsskift satt oppe og skravlet og s litt p TV p pauserommet fr vi gikk og la oss. Det jobbet en ung mann der ved navn Sondre og Sondre s p Paradise Hotell. Jeg syntes det var s teit! Jeg hadde massevis av fordommer og fant absolutt null underholdningsverdi i se p unge, fulle mennesker ha sex p TV. Men s ble dette en del av hverdagen. Etter endt vakt satt vi oss i sofaen p pauserommet og s p Paradise. I starten var det noe jeg gjorde for vre sosial mer enn noe annet, men gradvis ble jeg mer og mer opphengt i spillet. De morsomme deltakerene. Alle ordtakene de ikke greide formulere p riktig mte. Hvilken sprknerd er det vel som ikke kan humre godt av utsagn som: "Jeg synes det virker som det er litt mugler i osen, for si det mildt"og "Jeg er snn som kan mye fysisk, ja fysisk, ikke psykisk lissom". Det er jo hysterisk morsomt! 

Av alle sesongene jeg har sett med Paradise Hotel s er nok kanskje 2012 sesongen den mest minneverdige. Selvsagt fordi dette var den frste hele sesongen jeg s, men ogs p grunn av hun som str igjen som min absolutte favorittdeltager gjennom tidene, nemlig Iselin Michelsen! Hun er jo bare s herlig! Som hun selv sier, hun er ikke den smarteste personen i skuffen, men hva gjr vel det? Underholdningsverdien er upklagelig og du skal lete lenge fr du finner en mer easy going dame enn dette. Det er Iselin som hevdet at hun var fysisk smart og at hun med det kommer lengre sosialt sett enn i matteboka, og at New York er hovedstaden i USA, hvorp en av de andre deltagerene latterliggjorde henne og sa at det ikke er noen hovedstad i USA, bare forskjellige stater! Man kan si hva man vil om Paradise-Iselin, men de andre deltagerene hadde heller ikke dratt det lengste stret, for si det snn. Jeg dde litt da de sto og diskuterte Einstein, som de forvrig bemerket at var "jvla smart". Hva var det han hadde funnet opp igjen? Var det ikke graviditeten da? Jeg lo s jeg holdt p tisse p meg. Her er link til den fantastiske samtalen. http://dai.ly/xq3lab 

I fjor visste jeg godt hvem en av deltagerene var, s da ble det enn mer artig se p. Mathias kommer fra samme bygd som jeg bodde i p det tidspunktet og vre veier hadde krysset hverandre ved et par anledninger. Han gjorde en flott figur p TV-skjermen, heldigvis. I alle fall for moren hans som satt hjemme og s p!

2012 var alts ret. ret da jeg mistet min Paradisejomfrudom, og for et forhold vi har hatt siden! Jeg klarer meg ikke uten! De frste ukene det gikk p skjermen i r satt jeg benket foran TVn p soverommet og ammet to nyfdte babyer mens rets deltagere koste seg med feiluttalelser, fest, fyll, strippeshow, trrjukking  konspirasjoner og hemningsls sex i (nesten) beste sendetid p TV3.

I kveld er det duket for parseremoni p hotellet. Hvem m reise hjem og hvem fr bli p det sagnomsuste hotellet? Er det noen som kommer til bli sviktet i ryggen? Kanskje kong Carl skulle nske han satt i noen andres sko i kveld? Kommer kveldens taper til bre gnag eller gr han ut med hodet hevet? Hvem vet... En ting er i alle fall sikkert! Klokken 2230 sitter jeg benket foran skjermen for enda en episode av favorittprogrammet mitt; Paradise Hotell!
 
Hvem heier du p i rets sesong?
 
Har du noen gullkorn fra Paradise friskt i minne? Skriv det i kommentarfeltet da vel! :)  
 


 
0

Skal man le eller skal man grine?

  • Publisert 24.04.2016 klokka 23:30
  • Kategori: Familieliv


Kanskje begge deler p en gang?

For en tid tilbake leste jeg et innlegg p Facebooksiden til en leketyskjede. Det var en opphisset mor som skrev innlegget. Hun hadde nemlig vrt i en av deres butikker, og der hadde hun til sin store fortvilelse sett at de solgte bunadsdukker. Alts slike dukker som brukes som modell for syersker som syr minibunader. Utstillingsdukker, med andre ord. Men det var ikke det faktum at disse utstillingsdukkene synes ikke ha noen plass i en leketysbutikk hun hisset seg opp over. Det var hvordan dukkene s ut! Det var barmfagre dukker med relativt smal midje (dette kjenner vi jo igjen fra en annen type politisk ukorrekte dukker) Men s var det resten av dukken. Den hadde brede skuldre, litt gode lr, musefletter og et barnslig ansikt. Om noe s reagerte jeg p at dukken s totalt misproposjonert ut. Den s litt rar ut der den sto, den er jeg med p. Men hevde at dette er med p lage kroppspress for de sm jentene vre og det som verre er, det er g for langt, og det virker for meg mer hysterisk enn noe annet.

S leser jeg en artikkel i svenske Fria Tider i dag om kvinnen som fikk IKEA til ta vekk skiltet hvor det str at det er mer plass til mor, far og barn mellom bordene borte i familieavdelingen av stedets restaurant. Det var ikke riktig og det kunne vre srt for enkelte. Det er faktisk ikke alle familier som bestr av mamma, pappa og barn, sier kvinnen. Jeg skulle likt sett IKEA lage et skilt for vr type familie; "Det er mer plass for mor, far, stemor, stefar, bonusbarn og felles barn borte i familieavdelingen" Eller hva med et skilt som tar med alle familietypene vi har i samfunnet? "Det er mer plass for mor, far, stemor, stefar, homofile foreldre, fosterforeldre, surrogatmor, adoptivforeldre, enslige foreldre, stebarn, barn, adoptivbarn og fosterbarn borte i familieavdelingen." Det blir litt for dumt eller hva?

Hva er det egentlig vi har kommet til? Hvem er disse kvinnene som har s lite henge seg opp i at de fler det er p sin plass i det hele tatt danne seg opp en mening om slike ting? Jeg for min del har s mange problemer i livet at jeg ikke har tid til legge merke til det en gang! Skal man unng alle situasjoner der den typiske kjernefamilien blir brukt som utgangspunkt? Ja, da fr man i alle fall litt henge fingrene i. Jeg er enig i at det skal tas hensyn, ogs til en viss grad i det offentlige, til at det er mange typer familier i dagens samfunn. Men jeg mener ogs av hele mitt hjerte at det skal jeg da greie lre barna mine selv! Det er min plikt og min oppgave som forelder lre de dette. Ikke en stakkars leketykjede og jeg forventer i alle fall ikke noe hjelp fra en av verdens strste varehus. Ikke vil jeg ha hjelp til oppdragelsen av barna mine fra de heller. Jeg hadde der i mot satt veldig stor pris p et hyggelig skilt med anvisning om hvor det var mer plass til vr lille, store familie p 7! Og hva kroppspress angr er jeg av samme oppfatning der. Min datters strste forbilde er Elsa fra filmen Frost. Hun elsker Elsa og vil gjre alt hun gjr og se ut akkurat som henne. Jeg spurte henne en gang om hva som var s spesielt med Elsa og hvorfor hun vil likne p henne. Da svarte hun at det er fordi hun er s pen og kul. Jeg spant litt videre p det og sa at jeg synes det som gjr Elsa s spesiell er at hun er tff og modig. Selv om hun var redd trosset hun frykten sin og reddet ssteren sin. Hun er modig som turte g sin egen vei, selv om mange mente at hun skulle g en annen. Det gjr Elsa spesiell for meg, sa jeg. Hvis du spr henne n i dag om hvorfor hun liker Elsa s godt s kommer hun fortsatt til svare at hun er pen, for det er hun, men hun kommer ogs til svare at hun er tff. Hun kommer ikke til svare at det er fordi hun har sykelig tynn midje og litt for seksualiserte hoftebevegelser. Det er det vi voksene ser, det. Barna ser ikke dette fr vi eventuelt gjr de oppmerksomme p det...

Hovedansvaret for lre barna vre om disse emnene ligger dessverre, som alt annet, p oss foreldre. Det er bare vi som kan lre barna vre om sunne kroppsidealer og ulike familiekulturer, og jeg tror dessverre det er snn at det er de foreldrene som hisser seg opp over tilfeldige skilt og dukker som avler de mest usikre barna p disse omrdene.

Det var kveldens lille hjertesukk. Ha en fortsatt fin kveld og natt, folkens :)


Sexy, eller hva? 
 

 

6

Jakten p de gode rutinene

  • Publisert 23.04.2016 klokka 23:47
  • Kategori: Tvillingene

                                                                           

I skrivende stund er klokken 2149. Klokken er alts fr 10 p kvelden og det er helt stille i huset. Mor har kokt seg en tekopp og nyter stillheten. I underetasjen ligger fire fornyde barn og sover sin steste svn. En p 5, en p 3 og to 10 uker gamle babyer har blitt sunget og lest for og er n sendt videre fra denne verden og inn i drmmeland hvor de skal oppholde seg i minst 10 timer til.

De frste 6 ukene med tvillingene i hus var et strev. Jeg hadde vel kanskje undervurdert hvor mye ekstra jobb det var med to babyen vs. en. En baby var jo lett som en lek. Bare kos og idyll. Med to babyer er saken imidlertid en annen. Det er selvsagt mye kos, uansett hvor mange babyer man fr tildelt p en gang, men jeg flte egentlig at de frste 6 ukene med tvillingene var mer jobb enn kos. Alltid en som trengte meg for ett eller annet. Alltid en som var sulten. Alltid en som trengte litt ekstra oppmerksomhet og kos. Alltid en som mtte skiftes p. P det verste tror jeg vi var opp i 35 bleier i dgnet! De 2 frste ukene gikk det litt over en bleiepakke om dagen. Jeg flte at jeg ikke gjorde annet enn bysse, amme og skifte. Og snn kan man jo lett fle det med bare et spedbarn i hus. Men med to er det ikke lenger noe man bare fler. Det er realiteten. Man fr liksom aldri hentet seg skikkelig inn. Samtidig og midt opp i det hele flte jeg et enormt press p f disse babyene samkjrte. Det var jo ikke menneskelig slik vi holdt p! Sov de mot all formodning en sjelden gang p samme tid var det opp av sengen og kjenne etter hvilket vitale behov som skrek mest. Svn, sult eller do? Jeg flte meg totalt nedkjrt og kunne ikke fatte og begripe hvordan jeg skulle komme meg gjennom et helt r med dette. "Ta vare p spedbarnstiden! Den er s dyrebar!" sier mange. "De blir s fort store!" Ja heldigvis blir de det, sier jeg til det!

Etter 6 uker med nattamming hvert 45. minutt og totalt kaos p dagtid var det tid for den bermte 6 ukerskontrollen. Tvillingene skulle f sin frste vaksine. Det var egentlig det eneste jeg fokuserte p i forkant. Jeg hadde ikke forberedt meg p f sprsml om meg selv den dagen. Det er visst noe nytt de har begynt med og takk og lov for det! De har et skjema man skal fylle ut som gr p mors psykiske tilstand. Helsesster s p meg og spurte meg om jeg fikk hvilt meg litt i lpet av dagen. Om jeg sov godt nr jeg frst sovnet. Om jeg spiste ordentlig. Og plutselig brast jeg sammen i grt. Nei, jeg sover ikke! Nei, jeg spiser ikke! Jeg orker ikke spise og jeg har ikke tid til sove! Alt er bare kaos og absolutt alt jeg gjr omhandler disse babyene! Jeg fortalte om hvor vanskelig jeg syntes alt var. Hvor utslitt jeg var og hvor psykisk sliten jeg var. Om hvordan en spiste mens den andre sov og omvendt, natt som dag, og om alt strevet med denne hersens samkjringen. Ogs sa plutselig helsesster: "Hvem er det som sier at babyene m samkjres? Og hvorfor kan ikke disse sm f en flaske av far i ny og ne slik at du fr sove litt" Det ble vendepunktet for meg.

Jeg gikk inn p helsestasjonen den dagen med skyggelapper og mrke ringer rundt ynene. Jeg gikk ut derfra noen timer senere med fornyet selvtillit og ynene vid pne. N skulle vi f dette til!

For meg var 6 uker en magisk grense. Fra grt og elendighet til smil og en lykkelig tilvrelse. Snn det skal vre bli mor igjen. Jeg fikk gleden tilbake. Vi innfrte leggerutiner. Jeg startet med kveldsstellet klokken 2200. Skiftet bleie, vasket dem litt og tok p pysj. Vi begynte gi de en flaske med morsmelkerstatning i sengen i stedet for at jeg ammet dem. Det fungerte som bare det! Plutselig sov de fra ca 2300/2400 til 0400/0500! S ammet jeg de og jammen sov de ikke til rundt 0800 ogs igjen til alt mellom 1000 og 1200. Det var en ny hverdag, bde for liten og stor. Mor fikk endelig sove litt p nettene og de sm virket ogs mer fornyde og tilfreds i sine vkenperioder p dagtid.


Leggetid! :)

Jeg sluttet ogs prve samkjre de p dagtid. De fikk mat nr de ytret behov for det og de fikk sove nr de selv var trtte. Dette har fungert veldig bra! Jeg er s glad for at vi sluttet med det stresset og heller begynte sette hver og en av de i fokus. Det er jo faktisk to mennesker det er snakk om. To vidt forskjellige individer med totalt forskjellige behov. Akkurat slik som du og jeg har ulike behov har ogs babyer det. Tvillinger eller ei. Det er ikke naturlig for dem bli behandlet helt likt, og jeg fler at jeg ble kjent med babyene mine p nytt etter jeg inns det. N vet jeg godt hvem de er. Jeg kjenner de og deres behov. Jeg vet for eksempel at Kasper gjerne kan ha en lang, sammenhengende sovekt i lpet av dagen. Den kan vare fra alt mellom 2-4 timer. P den tiden er Rakel oppe flere ganger og vil ha litt trst eller pupp eller skift. Og det er helt greit. Jeg er hellig overbevist om at dette var veien g, i alle fall for oss, for n, 4 uker senere er de s og si samkjrte. De har samkjrt seg selv!

Leggingen p kvelden har ogs gtt bedre og bedre. I starten ga vi dem flaske relativt sent, mens mor og far s p Paradise i sengen. N starter jeg med kveldsstellet senest klokken 2000 og da sover de tungt og godt fr 2100. Mlet er at de skal sove fra 1900. Jeg tar stellet en time fr uke for uke og det har i alle fall fungert bra til n. Det er vel lov vre litt stolt av seg selv nr man har fred og ro fr 2100 hver kveld med to babyer p 10 uker i hus vel? Jeg er uansett stolt og ikke minst: Jeg har ftt kvelden tilbake! Endelig kan jeg sette meg ned og ta meg en kopp te med god samvittighet, uten vre redd for at en av de skal vkne. Jeg fr tid til det meste n, og jeg fler meg som et nytt menneske. Det har vrt mange gode og fine stunder opp i det verste kaoset ogs, men n er det ikke s store blgedaler lenger. 

Endelig er jeg den mammaen jeg vil vre! Endelig er det godt vre tvillingmamma! <3


Forsk p en tekopp ute i sola...
 

6

Fdselshistorien

  • Publisert 23.04.2016 klokka 01:39
  • Kategori: Gravid

-Vi M f stvsugd og vasket vaskerommet! skrek en stresset, hygravid hval av en kvinne der hun febrilsk slepte stvsugeren etter seg ned trappen. Med tunge, nesten mekaniske steg trampet hun ned i underetasjen. Lyden ld faretruende. Som en elefant p krigsstien. Herregud! At vi kunne vre s uforsvarlige! Babyene kom om under et dgn og vaskerommet var ikke striglet! Det kunne faktisk hende disse babyene kreperte hvis det forbanna vaskerommet ikke ble tatt fr vi kom hjem med de! At Petter bare kunne ligge der og se i taket! Det var helt uforstelig for den store, tunge tvillinggravide kvinnen som vaglet rundt i huset med stvsugeren p slep klokken 2300 den torsdags kvelden. Kvelden fr den store dagen. Sannheten er vel at hun ogs burde ligget der og sett i taket. Hun burde ligget der, tett inntil mannen hun elsket og gledet seg. For om 8 timer skulle de bli foreldre. Om 8 timer skulle de endelig f treffe sine barn. Ikke deres frste barn, men deres frste felles barn. Om 8 timer skulle hun frigjres fra all kvalme og ubehag. Hun skulle f kroppen sin tilbake. Om 8 timer skulle verden f en kraftig restart. Det skulle bli snudd opp ned og frem og tilbake, alt p samme tid. Alt i det sekundet som ventet dem 8 timer senere. 

Jeg sovnet ikke skikkelig den natten. Selv om alle hadde sagt at jeg burde legge meg tidlig. Vre uthvilt. Opplagt til det som skulle skje. Jeg visste vel innerst inne at jeg burde sove, men kroppen fant ikke roen. ynene ville ikke lukke seg. Det fltes som all verdens spenning var samlet opp p et sted og det var i min kropp. Jeg gruet meg og gledet meg p samme tid. Hvem var jeg egentlig under den store magen? Ville jeg noen gang bli den samme igjen? Ville "vi" noen gang bli det samme? Eller skulle vi n bli redusert til denne skremmende og fryktinngytende tittelen "foreldre". Misforst meg rett. Det er en berikelse og bli foreldre sammen, men det er ikke nok. Man m klare og vre kjrester opp i det hele ogs hvis det skal fungere p lang sikt, noe mange har feilet p dessverre, meg selv inkludert. Dette l jeg og tenkte p denne natten. Natt til 12. februar 2016. Natten fr livet skulle starte p ny atter en gang.

Vekkeklokken ringte klokken 0430. Jeg hadde stilt den p det fordi jeg mtte rekke trketromle den enste buksa jeg hadde som fortsatt passet min godt over gjennomsnittet gravide kropp. Jeg sto opp, men lot Petter sove litt lenger. Jeg ville ha en liten time for meg selv fr vi satte snuten mot hospitalet. Jeg kokte meg en god kopp te og la tyet i trketrommelen. S satt jeg meg i kjkkenvinduet og s morgningen bre seg ut over det lille nabolaget vrt. Den kalde februarsolen tittet frem fra noen svnige skyer langt der borte og jeg satt og funderte p om dette muligens var siste gang jeg skulle sitte slik p en god stund. Det var ikke mye av det jeg engstet meg for fr tvillingen kom som ble slik jeg foruts, men akkurat det hadde jeg rett i. Snn skulle jeg ikke sitte p veldig, veldig lenge.

Vi var satt opp p oprasjonsplanen klokken 0630 og klokken 0600 sto jeg i speilet i stuen og tok det siste bildet av den store, fine og slitsomme magen min. Som et slags siste farvel til min egen livmor som ogs skulle f pensjonere seg denne dagen. Med tre svangerskap og fire velskapte barn p CVn klappet jeg den lett p dens imaginre skulder og takket for innsatsen.

S bar det av sted til sykehuset. En stresset far og en spent og sliten mor. Hnd i hnd p vei inn gjennom drene og opp heisen til fden p Brum sykehus. Der ble vi mtt av en hyggelig jordmor som viste oss inn p et lite rom. Der fikk jeg utdelt seng og en av sykehusets lekre bl skjorter. Jeg fikk kateter for ikke tisse p meg og veneflon til morfinen jeg skulle f som smertelindring etter operasjonen. S ble vi trillet bort p operasjonsstua. Vi fikk hilse p alle som skulle vre med oss og Petter fikk p seg frakk, munnbind og hrnett. Alt gikk s fort. Plutselig satt jeg der p sengekanten med en anestesilege bak meg. "N kommer det et lite stikk ogs vil du fle at det blir varmt i bena" sa hun. Gud, som jeg hadde gruet meg til den spinalbedvelsen. Men det var jo ingenting grue seg til! Jeg kjente det nesten ikke en gang! S hjalp de meg ned i liggende p sengen og satt opp skjermen slik at vi ikke skulle se at de kuttet i meg. De klp i magen min og spurte om det gjorde vondt. P forhnd hadde vi blitt fortalt at jeg skulle kjenne at de rrte p meg, men det skulle ikke gjre vondt. Flte jeg noe som bare kunne minne om smerte skulle jeg si ifra. Det gjorde jeg ikke. Jeg kjente ingen verdens ting. S da satte de i gang.

Petter sto ved siden av meg og holdt meg i hnden hele tiden. Jeg klemte hnden hans og han klemte bekreftende tilbake. Mest av alt hadde jeg lyst til skrike ut: HERREGUD! Vi blir foreldre! I stedet s jeg opp i lampen over hodet mitt. Lot meg selv bli blendet av det sterke lyset og latet som om det var derfor jeg fikk trer i ynene. Etter det som virket som en evighet for meg spurte jeg anestesilegen som satt ved siden av meg om de ikke snart skulle begynne skjre i meg. Hun tittet fort over duken og sa at n ser jeg hodet til tvilling 1, og i samme sekund holdt de verdens vakreste lille, store, skrikende gutt opp s jeg fikk se. Selv om jeg visste om forlpet p forhnd ble jeg helt satt ut! Der var han, endelig. Min snn. Kasper. Og vi som hadde vrt s bekymret for han de siste ukene fr fdsel siden vi fikk vite at han hadde sluttet vokse. Han var estimert til veie mellom 2 og 2,2 kilo. Selv fra der jeg l kunne jeg se at han veide mye mer enn det. Og det gjorde han! Han veide 3250 gram og var 49 cm lang. Minuttet etterp holdt de opp hans betydelig mindre, men minst like vakre sster. Lille Rakel veide 2675 og var 47 cm lang. To helt friske, velskapte, nydelige tvillinger. Jeg grt. Store, fornyde, lykkelige trer. Jeg s p Petter som ogs var temmelig rrt. Det er kanskje det stolteste yeblikket i livet mitt. Ikke at de to andre fdslene ikke var like fine, men denne gangen hadde jeg virkelig kjempet. Jeg kjempet meg gjennom hele det vonde svangerskapet. Alle bekymringene. De hyppige kontrollene. Den enorme vektkningen som gjorde s alle ledd i kroppen verket til slutt. Risikosvangerskap kaller de det, og jeg var egentlig redd mesteparten av det. Men her var premien. Eller retter sagt; premiene mine! Lyset i enden av tunellen. Mine fine sm skatter!

De tok tvillingene ut p et rom og trket lett av de. S kom de inn med de til meg der jeg l og ble lappet sammen igjen. Endelig fikk jeg kjenne p de! De la de tett inntil kinnet mitt. Kasper grt men sluttet grte da han ble lagt kinn mot kinn med mammaen sin. Kanskje det var tilfeldig. Kanskje ikke. For en nybakt tvillingmamma betydde det uansett all verden. Vrt frste mte utenfor magehulen. Det var et annerledes mte, men det betydde ikke noe mindre av den grunn. Vanligvis fr man babyen sin opp p brystet med en gang. Jeg fikk klemme mine, og n i ettertid kan jeg ikke se for meg noen annen mte hilse de velkommen p. Det var vakkert, stort og gripende og jeg kommer til huske flelsen av deres myke, nyfdte kinn mot mitt for alltid.


Jeg l p observasjonsposten i ca 2 timer. Der fikk Petter og tvillingene lov vre med, men tvillingene ble lagt i kuvse i en halvtimes tid frst. De hadde litt lav temperatur med en gang, noe som visstnok er veldig vanlig. Petter var med og passet p dem da, mens mor l i morfinrus og ventet p at spinalbedvelsen skulle g ut :) Da tvillingene kom ut av kuvsen kom det en jordmor og hjalp oss litt med f i gang ammingen og vi fikk ha de hos oss fra da og helt opp p barsel. 

Tiden som fulgte p barsel fr bli et annet innlegg. Jeg ser at dette allerede er langt nok. Men vi hadde det veldig, veldig bra p Brum. De var s ste og snille med oss og vi flte oss godt ivaretatt. Vi reiste hjem etter 4 dager og jeg har ikke hatt noen komplikasjoner etter keisersnittet. Det var en utelukkende positiv opplevelse. N, 10 uker etter inngrepet er det s vidt man ser arret! Hvis jeg er skikkelig tff en dag skal dere f se bilder av hvor fint det er. Jeg trodde det skulle bli et digert skk rett under navlen. Det er det absolutt ikke. Selve snittet gjorde de rett over hrfestet "down under" og det er allerede flatt og fint. Vi ble fortalt at de hadde sydd p innsiden. Det er virkelig ikke sjenerende p noe vis og bikinitrusa gr uansett over arret. Ikke at jeg har noen visjoner om komme inn i bikinien eller noe annen form for badety denne sommeren :)    


Sterke bnd knyttes tidlig <3
       

0

En god latter forlenger livet og parforholdet!

  • Publisert 04.04.2016 klokka 13:43
  • Kategori: Tvillingene


 

Hvor skal jeg starte? Ukene etter tvillingene kom til verden har gtt i ett! Jeg har vrt gjennom alle flelser i registeret. Alt fra total utmattelse og hjelpelshet til euforisk lykkerus. Gjerne samtidig eller s tett innp hverandre at ikke en gang jeg klarer holde tritt. 

Det f barn er en stor glede. se barna.. At det er velskapt og f flge med p den enorme utviklingen de har den frste tiden er overveldende og fantastisk. Det gir en flelse av lykke som jeg tror man umulig kan finne noe annet sted eller i noe annet menneske. se mannen sin ta hnd om de sm. Se han s m og forsvarsls, men samtidig s sterk og trygg. Det er veldig spesielt. Det skaper et unikt bnd mellom to mennesker. vite at disse to menneskene har vi skapt. Vi har formet dem. Lagd de. De er stpt i vre former. Det er ingenting annet i denne verden som betyr noe i yeblikk man reflekterer over dette. 

Samtidig er det en stor pkjenning for forholdet. Saker og ting man fr har kunnet la ligge, m tas opp. Man fr for lite svn. Mister appetitten. Man blir irritabel og p mange mter blir man litt som et barn selv. Man blir mer srbar enn noensinne, samtidig som man er sterkere enn noen gang tidligere og alle disse emosjonelle omveltningene vi gr igjennom i det yeblikket vi fr disse sm nstene av noen babyer i armene for frste gang. Det er umulig for fedre forst. Like umulig som det er for oss mdre forst hva som skjer inni en far i samme yeblikk.

Jeg tror ikke det er noen fasit p hva som fr et forhold til fungere og hva som fr det til ikke fungere det frste ret som foreldre. Jeg tror det finnes like mange svar p det sprsmlet som det finnes nybakte foreldrepar der ute. For oss har noe av redningen vrt kommunikasjon og humor. Hvis man kan sette seg ned etter en dag i spedbarnshelvete, se p hverandre, si unnskyld hvis man har sagt noe dumt, som man jo ofte gjr nr man er trett og sliten, og le litt av seg selv og hverandre s tror jeg man kan komme langt. Det fungerer i alle fall ganske godt for oss.

N, endelig, etter 7 uker begynner ting lsne litt. Tvillingene roer seg mye bedre hos far, noe de ikke har gjort til n. N kan Petter ta de alene en stund s jeg fr tid til andre ting, ikke minst hente meg inn igjennom mellom de verste ktene! Jeg kan g ut og ta en kaffekopp i sola uten at det blir helt krise og bare det er utrolig befriende for meg. Vi har begynt gi de en solid flaske med morsmelkerstatning hver kveld, noe som har bidratt til at de sover lengre p natten ogs. N fr jeg sove minst 4 timer i strekk fr amming ogs nye 4 timer etter det og jeg fler meg som et nytt menneske! Kasper sover stort sett gjennom hele natten, mens lillesster Rakel trenger litt mer tid p seg, men det holder vi ut. Det er fortsatt en stund til neste DIY innlegg, tror jeg, men kanskje kan jeg f tid til blogge litt oftere enn jeg har gjort til n. Jeg merker jo hvor godt det er for meg f skrive ut litt flelser, tanker og frustrasjoner s det m jeg prve f til :)


Mine! <3
 

0

Hoftedysplasi og skoliose

  • Publisert 18.03.2016 klokka 18:22
  • Kategori: Tvillingene

I dag har vi vrt p Martina Hansen Hospital og sjekket hoftene og ryggen til tvillingene. Det har seg nemlig snn at det ligger i familien og da fr man litt ekstra oppflging. Vi fikk en utvidet hofteunderskelse av barnelegen allerede p barsel. Han fant ikke noe urovekkende eller feil, men han ville allikevel sende oss videre. Bare for vre p den sikre siden. 

For de av dere som ikke vet hva hoftesyplasi er s kan jeg gi en kort innfring. Kort fortalt er det, som navnet antyder, en skjevhet i hoftene som senere i livet kan fre til halting og smerter nr man gr. De fleste har det bare p en side, noe som igjen kan fre til benlengdeforskjell og feilstilling. Hos nyfdte behandles dette med en spesialpute som hjelper til stabilisere og rette ut hoftebenet. Hvis ikke dette fungerer kan man prve sette hoften i riktif stilling. Dette gjres lukket, det vil si at de brekker den i posisjon. Det gjres under narkose og frer til at babyen m ligge i gips. Vanligvis i 6 mneder med hyig skift av gipsen. For eldre barn er det en annen praksis, og dette kan du lese mer om hvis du flger denne linken.

Man vet ikke helt hvorfor det oppstr, men de har sett at enkelte familier er spesielt utsatt, s derfor mtte vi p denne underskelsen. Legen tok ultralyd av hoftene. Det var nok s nervepirrende, men det var heldigvis ikke noe galt med noen av dem! :D Og nr vi allikevel var der sjekket legen ryggen deres ogs, siden skoliose visstnok ogs ligger i familien. Skoliose er en skjevhet i ryggen og det er svrt uvanlig hos spedbarn. Skoliose ser man helst ikke fr barnet er mellom 8 og 12 r, men de ville allikevel sjekke og ryggsylene deres var rette og sterke.

Dette er noe som har hengt over meg helt fra fdselen og vi fikk beskjed om at vi skulle p denne underskelsen. Det er ikke noe godt og g fle p at det kan vre noe veldig galt med barna dine. Det er kjempe skummelt, og jeg har vrt veldig redd for dem. Det pleier jo g veldig bra selv om barnet m bruke denne spesialputen, men allikevel... Jeg har jo ftt hre skrekkhistoriene gjennom hele svangerskapet, s det var s utrolig deilig f bekreftet at det ikke var noe galt med noen av dem! Tenk vre s heldige og f s friske og sunne barn som vi har. 5 flotte, friske barn. Det er noe jeg tenker p og er takknemlig for nesten hver eneste dag. Det er den strste rikdommen i livet! <3


Slik foregr en ultralyd av hoftene til nyfdte. (Bildet er lnt fra forskning.no)
 

2

En ny hverdag

  • Publisert 17.03.2016 klokka 00:04
  • Kategori: Tvillingene

                                                                               

Da har det igjen gtt en stund siden jeg blogget sist. Jeg trodde jeg var klar for hverdagen med alt den innbrer da jeg skrev det forrige innlegget mitt, men det skulle vise seg at jeg tok grundig feil. Livet som tvilligmamma har krevd alt jeg har. Det har mildtsagt vrt en prvelse. Jeg husker jeg leste om dette fr jeg fikk tvillingen. Alle de slitene tvillingmdrene som skrev om hvor krevende det var med to i forhold til en. Alle som klaget p mangelen p svn, fritid og rutiner. Jeg forsto at det kom til bli tft, men ingenting i verden kunne forbrede meg p hvor tft det virkelig kom til bli. 

I forkant av fdselen konsentrerte jeg mest p hvordan jeg skulle komme meg etter keisersnittet. Jeg trodde at det kom til bli den strste utfordringen. S feil kan man ta! Keisersnittet var bare barnemat i forhold til hverdagen med tvillinger i hus! Det tar meg ca 2 timer i det hele tatt komme meg ut av soverommet! Snn her foregr det stort sett:

  • Kasper vkner.
  • Skifter bleie p han.
  • Han fr mat.
  • Rakel vkner mens jeg fortsatt mater Kasper. Hun er stort sett grusomt sulten nr hun vkner og slr opp ynene med et hyl. 
  • Kasper hektes av puppen, for jeg vet at for hvert sekund som gr med den hylingen blir det mer og mer vanskelig roe lillesster ned. Kasper er den tlmodige av dem, s han tler vente litt med resten av frokosten sin.
  • Rakel fr mat.
  • Rakel skiftes p. Det er ikke den bestemte, lille frkna s veldig begeistret for s hun setter i skrike. En skriking som er s intens og s hy at katta evakuerer og vi andre i huset antageligvis kommer til f permanente hrselskader. Skifter p henne s raskt jeg overhodet kan (n har det gtt ca en time) 
  • Rakel, aka Kruttnna, har blitt s sint og oppspilt i lpet av bleieskiftet at hun m f litt trstepupp for roe seg ned.
  • Rakel sovner ved matbordet. 
  • Kasper har bsja igjen, s han fr enda en ny bleie. 
  • Kasper, vr lille mammadalt, rekker akkurat sluke i seg frokosten fr Kruttnna vkner igjen og innser at hun ikke ligger ved puppen lenger. Det er selvflgelig uakseptabelt og hun sier i fra med et monsterskrik. 
  • Rakel fr litt mer mat. I mellomtiden sover mammadalten.
  • Med litt pupp og litt kos sovner endelig Kruttnna ogs. Jeg lar henne ligge litt ekstra lenge p brystet slik at hun sovner skikkelig. (tror jeg)
  • Etter 15 minutter tr jeg endelig legge henne fra meg.
  • Selv om jeg er bde sulten og trtt, m jeg prioritere. Tiden er mest sannsynlig knapp, s her gjelder det velge riktig vitale behov fylle for denne gangen. Jeg benytter sjansen til g p do og gjre mitt forndene og akkurat da jeg begynner tro at kanskje, bare kanskje kan jeg denne gangen f lov til gjre meg ferdig. Kanskje kan jeg til og med f lov til kaste i meg en brdskive. Koke en kopp te. Lese en avis. Hva som helst. Og det er s langt jeg kommer i tankerekken fr jeg hrer den. Alarmen... Den som sier at pausen er over. Den varte akkurat 3 minutter denne gangen... Back to work!

Ogs er vi i gang igjen.

Snn gr egentlig dagene vre. Det er mye kos, men det er mye slit ogs. Jeg vil trre pst at ca 30% av dagen min gr med p prve f de til sove. S er det den neste store posten p programmet, som er amming. Den opptar ogs ca 40%, noen ganger opptil 70%, men 40 vil jeg gjette er gjenomsnittet. Da str det igjen 15% til bleieskift og 15% til litt svn her og der. Noen dager sover de mye mer og jeg fler meg som et nytt menneske. Noen dager er de s krevende at jeg sitter med en baby i hver armkrok og griner meg i svn. Og noen dager er helt ok.  

Da jeg var gravid leste jeg et innlegg fra en tvillingmor som skrev at heldigvis blir de eldre. Heldigvis?? Tenkte jeg. Babytiden er jo bare helt magisk! Think again! Nei da. Det er mye kos ogs. Som n nr jeg skulle skrive dette innlegget og to sm troll bestemte seg for at det eneste stedet de ville vre n var p mammas bryst. Det beste stedet p jord for to troll p snart 5 uker <3


Bare litt sliten da :) 

5

Hei verden!

  • Publisert 26.02.2016 klokka 14:58
  • Kategori: Tvillingene

                                                 

S har det gtt 2 uker allerede. 2 uker med tvillingene utenfor magen. 2 uker siden livet fikk en kraftig restart. I hele, korte 2 uker har jeg og Petter vrt foreldre sammen. Det har vrt en flelsesmessig karusell, det kan jeg skrive under p! Man tror man har hyt hormonniv under svangerskapet og der kommer barseltiden og slr graviditetens hormoner ned i stvlene! Jeg grter for alt n om dagen! Alt fra de mest eksistensielle tankene og flelsene til at det ikke er flere rene hndklr! Og jeg blir s sliten av det! Og der har dere grunnen til at jeg ikke har blogget den siste tiden. Det er en blanding av at jeg ikke har villet prioritere noe annet enn bli kjent med babyene mine og nyte dem og tiden sammen med dem og Petter fr han begynte jobbe igjen, og det at jeg har vrt for sliten i hodet til samle tankene. Jeg er fortsatt sliten, men n begynner ting ta seg opp igjen.

Fdselen gikk veldig bra. Det var "hands up" den fineste fdselen jeg har hatt. Keisersnitt er en helt annen type fdsel. Ved en vaginal fdsel fr du smertene underveis, mens ved et keisersnitt fr du smertene etterp. Jeg har vrt heldig. Jeg har ikke hatt det s vondt i ettertid og sret gror utrolig fint. Jeg ser det nesten ikke, og det ser heller ikke ut som at det kommer til henge s mye hud rundt arret. De sydde meg p innsiden s man ser ikke noen sting eller noe!

Tvillingmagen er nesten borte! P 2 uker har jeg gtt ned 17 kg! Det er mye, men det er litt igjen til jeg er der jeg var fr jeg fdte. Men det blir borte med tiden. Jeg har store planer om begynne jogge igjen. Jeg m bare vente de 6 anbefalte ukene frst. Det blir nok litt av et syn i starten kan jeg tenke meg, men shit au! Jeg fr finne meg en fin skog og jogge i ;)

Det blir et kort innlegg dette her. Jeg lover komme tilbake med mer utfyllende innlegg om bde barselhormoner, keisersnitt og tiden etter vi kom hjem senere. Fra n av er jeg tilbake! :)

ja, forresten! Tvillingene... Er det noen som vil hilse p de kanskje? 

Hei verden!

Vi er Kasper og Rakel, tidligere kalt "mageboerne". Selv om vi er tvillinger er vi er 2 individer. Stpt i samme form, men allikevel svrt forskjellige.

Kasper var en rolig liten mann helt fra begynnelsen. Selv inni magen tok han livet med knusende ro. Han er bedagelig og rolig ogs utenfor magehulen. Han kan ligge og bare se seg om lenge. Titte litt p oss. Studere lillessters hnd eller fot. Gjerne med munnen. Han er en solid liten plugg som er glad i mammaen sin, mest p grunn av det som kommer ut av puppene hennes n om dagen, tror jeg. Han gr under tilnavnet "Pupp-Ulf". Lillesster Rakel viser ogs de samme karaktertrekkene som fra inni magen. P hver ultralyd l hun p forskjellig mte. Hun turnet rundt der inne helt til siste slutt. Snn er hun utenfor magen ogs. Hun vrir og vender p seg s hun nesten tipper rundt. Rakel er ogs veldig vken, men blir fortere trett og sliten, noe som kommer av hennes lave vekt (som er p vei opp, opp, opp!) Begge hikket de masse inni magen. Det gjr de utenfor magen ogs, og en morsom ting er at de smitter hverandre med det. Hikker den ene kan du vre sikker p at den andre begynner ikke lenge etter. Akkurat som i magen!

Kasper ble storebror da han fikk et minutts forsprang ut i denne verdnen. Han veide 3250 g og var 49 cm lang, mens lillesster Rakel var 2675 g og 47 cm. To helt perfekte sm mennseker! 


Rveren Kasper som har rvet vre hjerter, og lille miRakelet vrt <3


 

2

37 uker med tvillinger i magen og absolutt siste uke-for-uke innlegg

  • Publisert 11.02.2016 klokka 22:51
  • Kategori: Tvillingene

Tenk det! I morgen p denne tiden sitter jeg p barselavdelingen p Brum Sykehus med to nyfdte babyer ved siden av meg. Det virker som jeg har vrt gravid en evighet samtidig som det har gtt s utrolig fort! I dag har det vrt skikkelig redebyggertilstander her.Jeg og Petter har sttt p og vasket og trket klr, stvsugd, trket stv, skiftet sengety, ja alt egentlig. Men gulvene er ikke tatt! Det skal Petter reise hjem og gjre fr han henter oss p sykehuset.

Dagen i dag har vrt en flelsesmessig karusell. Jeg tror vi har vrt gjennom alt fra de store toppene til de dypeste dalene. Det hjalp ikke veldig p at jeg ikke fikk sove i natt. N er klokken 2200 og vi skal opp 0430. Vi er satt opp frst p operasjonsplanen og skal mte opp klokken 0630 i morgen tidlig. Egentlig hadde vel det beste vrt sove p sykehuset i natt, men vi ville gjerne ha en siste kveld alene fr vi blir foreldre! Siste kveld som "bare" kjrester. Herreguuuuuud! Jeg kan ikke tro det! Jeg m klype meg selv i armen! I morgen skal jeg treffe snnen og datteren min for frste gang! Det er dette vi har ventet p. Det er dette vi har holdt ut for. Dette er yeblikket! Og n er det rett rundt hjrnet!

Jeg bruker denne kvelden p se litt tilbake p svangerskapet. Det har skjedd s mye. For mye for meg ta inn over meg egentlig. Jeg har ventet og lengtet p denne uken s lenge n, men n som den endelig er her m jeg bare innrmme... Jeg er livredd! En ting er oppbevare disse sm inni magens trygge hule. Det har bydd p sine utfordringer, selvsagt, men det har jo alt i alt gtt ganske greit. Det kommer til bli helt noe annet skulle ta vare p disse to vesnene utenfor magen! Jeg tror man glemmer litt fra gang til gang, heldigvis! Ellers hadde vel alle barn i denne verden vrt enebarn.

Et ord som har ftt definere mye av dette svangerskapet er ordet " livredd". Ikke bare litt redd og engstelig liksom, men snn ordentlig livredd.

Jeg var livredd da jeg fant ut at jeg var gravid. Med mine to barn og Petters ene fra tidligere forhold hadde vi bestemt oss for at vi ikke skulle ha noen felles barn. Vi skulle vie livene vre til de vi har fra fr av. Snn ble det da alts ikke, og jeg er s uendelig glad for at vi tok den avgjrelsen vi tok! Jeg flte tidlig en veldig trang til beskytte det livet jeg bar p. Selv om hjernen sa at det var en drlig ide, sa alt annet inni meg noe annet. Ogs vant alt annet og vi skulle bli foreldre.

Jeg var livredd da jeg l p den ukomfortable krakken inne p underskelsesrommet p Brum Sykehus og s to hoder p ultralyd monitoren. Det kan faktisk hende "livredd" ikke dekker det helt. Jeg holdt virkelig p besvime, og jeg var ikke meg selv igjen fr det hadde gtt ganske mange dager. Der l vi, vi som ikke skulle ha et barn en gang, og n kom det plutselig to! P noen korte sekunder hadde vi maksa ut en syvseter og srget for innenlandsferier i minst ti r frem i tid!

Livredd var jeg ogs da vi skulle fortelle denne "lille" nyheten til omverdenen. Hvordan kom folk til ta dette? To barn med to forskjellige menn og n gravid med tvillinger med nr. 3! Hres ut som en "Se og hr" overskrift. De fleste har tatt dette veldig bra. Det er vel de som har hatt sitt si bak ryggene vre, men det kommer man sjeldent utenom uansett hva man velger og ikke velger her i livet. Jeg har ftt mye sttte fra uventede kanter. Mye takket vre denne bloggen faktisk. Mennesker jeg knapt kjenner har strukket ut en hnd, skrevet fine ord og kommet med lykkenskinger. Det er rrende! Ogs skader det jo heller ikke ha verdens flotteste foreldre og besteforeldre som har omfavnet oss med kjrlighet og stilt opp for oss fra dag en!

Livredd ja.. Et passende ord for dagen i dag ogs. Jeg er medlem av en fantastisk gruppe for tvillingmammaer, og der skrev jeg litt om det fle p fler enn en flelse fr et nytt barn entrer denne verdenen, og det vil jeg avslutte dette siste uke-for-ukes innlegget med. Fordi jeg synes det er s viktig belyse det faktum at noen ganger dukker det opp uventede flelser som ikke bare er lykke og glede, og det er ogs helt greit!

Om bare noen timer er denne magen betydelig mindre. Sparkene, smertene, ubehaget... Det skal byttes ut med andre utfordringer. Snart skal disse pappa og mammahendene f holde rundt dere p ordentlig. Og jeg er redd... Redd for ikke strekke til. Redd for ikke vre god nok. Redd for enn et par pappahender som forsvinner. Redd for kalde, misforsttte rygger bak lukkede drer. Redd for miste meg selv i dere. Redd... Redd for dere!

Det er lett la vre snakke om det vonde. Det er lett la lykke og glede overskygge redselen over det som kommer. Jeg vil bare at dere skal huske p og vite det alle fine og flotte jenter der ute at det er greit ikke bare vre lykkelig! Det er greit vre bde lei seg og redd! Det er ikke alltid de nye familiemedlemmene genererer den euforiske lykkeflelsen vi ser for oss p forhnd. Og det er greit! Det betyr ikke at vi ikke gleder oss over de! Det betyr ikke at vi ikke nsker de velkomne eller at vi ikke elsker de. Det betyr bare at vi har tenkt litt mer og kanskje litt dypere enn mange andre, og for vre rlig tror jeg flere vordene foreldre kunne ha godt av det!

P den andre siden s fr jeg ikke sove! Det fles som bena mine er erstattet med trommestikker og hodet er varmt som etter en runde i bakerovnen. Det fles som vre nyforelsket! Du vet... Den deilige flelsen av gi seg hen. Slippe taket og bare la seg falle. Flelsen av endelig ha funnet det man skte etter... Flelsen av at uansett hva som skjer s kommer det til ordne seg..

En sak har alltid MINST to sider. Det er lov fle p den alle, og det gjr deg ikke til en drlig mor! Tvert i mot s gjr det deg til en bedre mor!

N skal jeg legge meg og lade opp til i morgen. Det fles litt ambisist si at jeg skal sove, for det vet jeg ikke om kroppen er i stand til rett og slett, men hvile skal jeg i alle fall. I morgen er dagen vi har ventet p! I morgen skal livet snus opp/ned og tilbake og defineres p nytt! I morgen skal jeg bli tvillingmamma <3


37+5 og fdsel i morgen <3

Les mer i arkivet Oktober 2017 Juli 2017 November 2016
Siv

Hei! Jeg heter Siv. Jeg er 31 r. Mtte mannen i mitt liv for snart fire r siden. I februar 2016 var vi s heldige f bli foreldre sammen og kunne med det smykke oss med tittelen "tvillingforeldre". Fra fr av har vi tre herlige barn. Vi er en kreativ liten gjeng som alltid har noe henge fingrene i. Her p bloggen kan dere lese om alt fra tvillingtilvrelsen til kunst til hndarbeid til matlaging til musikk og mye, mye mer. Vi kaller det en myemerennbaremammablogg :) Flg oss gjerne p facebook ved trykke p denne linken https://www.facebook.com/treplussto/?fref=ts

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Bloggdesign fra RRH Webdesign
hits